Flytter Frelst-debatten til bedehusmiljøet
MF-stipendiat Gunhild Hugdal tar et oppgjør med egen oppvekst i luthersk lavkirkelighet. – Anekdotisk fremstilling, hevder Espen Ottosen i NLM.
MF-stipendiat Gunhild Hugdal mener bedehusmiljøets barn frarådes å leve livet på egne premisser. – Det er potensielt invalidsierende, sier hun. Bildet er fra UL, ungdomsfestivalen til Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet.
Gunnar Langeland/UL/arkiv
«Satan, dommedag og fortapelse er reelle størrelser i så mangt et barneunivers. (...) Det var ingen selvfølge å få lov til å gå på skoleball og elevfester».
I en artikkel i nettavisen Minerva tar doktorgradsstipendiat Gunhild Maria Hugdal nå bladet fra munnen om det hun mener er «tendenser til at barn isoleres fra en omverden preget av synd og avkristning». Hun henviser til den såkalte Frelst-debatten, om barns og ungdoms oppvekst i karismatiske miljøer, men mener det er «all grunn til å rette søkeklyset også mot andre, og i uttrykksform mer tradisjonelle, kristne miljøer».
– Vi- og dem-tankegangen vises i hva man ønsker for barna sine, forklarer hun, og nevner et konkret eksempel: Bedehusmiljøene ønsker ikke at ungdommene skal være ute på byen, eller på fest med jevnaldrende som ikke er kristne.
