Flyktningavtale under press

I kjølvannet av forrige ukes mislykkede kuppforsøk har tyrkiske myndigheter arrestert flere tusen, sparket en rekke offentlige tjenestemenn og uttalt at det kan være aktuelt å gjeninnføre dødsstraff.

Møter EU-kritikk

Den tyrkiske opprenskningsprosessen har vekket sterke reaksjoner fra flere sentrale personer i EU. EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, uttalte at kuppforsøket ikke kan brukes som unnskyldning for å svekke menneskerettighetene og rettssikkerhet. Hun sa videre at det er uaktuelt for Tyrkia å bli medlem av EU dersom de gjeninnfører dødsstraff.

LES OGSÅ: – Det er en periode akkurat nå hvor Erdogan kan bruke kaosfølelsen til sin fordel

Ustabilt forhold

– Det kan virke som om Tyrkias allerede ustabile forhold med EU kan bryte sammen. Det er knyttet til reaksjonen Erdogan har vist etter kuppforsøket med arrestasjoner og snakk om dødsstraff, sier Joakim Parslow, førsteamanuensis ved Univesitetet i Oslo.

I mars ble EU og Tyrkia enige om en avtale med mål om å stanse strømmen av migranter fra Tyrkia til Hellas. Tyrkia skulle som kompensasjon få flere milliarder euro i flyktningbistand, visumfri adgang til EU for landets 77 millioner innbyggere og en raskere prosess mot medlemskap i unionen.

LES OGSÅ: Erdogan vil svekke militæret

Kan rakne

– Nå er det en fare for at flyktningavtalen rakner. Avtalen ble nedskrevet i mars, og allerede i mai var man klare til å rive den opp. Fra EUs side var avtalen først og fremst et forsøk på å vinne tid. Avtalen var så dårlig at jeg har vanskelig for å tro at de var seriøse da den ble inngått, sier Parslow.

LES ANALYSE: Landet med mektige generaler

Tilbake til forhandlinger

Han mener man antageligvis blir tvunget tilbake til forhandlingsbordet før eller siden.

– Jeg har liten tro på at EU er moralske nok til å invitere de tre millionene flyktningene inn i EU. Jeg tror man vil komme frem til en løsning i en ny avtale om at Tyrkia skal ta vare på flyktningene, sier Parslow.

– Men spørsmålet er om Erdogan kommer til å bruke flyktningene som et pressmiddel overfor EU, fortsetter han.

Tror avtalen står seg

Morten Myksvoll, Tyrkia-kjenner og redaktør i nettstedet tyrkiskpolitikk.no, tror på sin side at flyktningavtalen vil bli stående.

– Jeg tror flyktningavtalen står seg, Spørsmålet er hva som skjer hvis dødsstraff blir vedtatt. Den debatten har mer å si for flyktningspørsmålet enn selve kuppforsøket, sier Myksvoll.

Bryr seg ikke

Han tror ikke Tyrkia vil la seg påvirke av kritikk fra EU.

– Ingen i Tyrkia bryr seg om EU. Oppfatningen er at EU hele tiden har lokket Tyrkia mot EU-medlemskap. Men hele tiden flytter EU målpasseringen.

Einar Wigen, postdoktor ved Universitetet i Oslo, legger seg på samme linje.

– Flyktningavtalen vil nok ikke settes i spill. Da vil flyktningene begynne å komme igjen, og det er EU ute av stand til å håndtere, sier Wigen.

Kan endre seg

Han mener derimot at situasjonen kan endre seg dersom EU reagerer med mer enn retorikk overfor Tyrkia.

– Hvis EU finner på at de skal begynne å gå til konkrete skritt for å straffe Tyrkia for prosessen som kommer etter kuppet, vil flyktningavtalen kunne settes i fare, sier Wigen.

Han tror imidlertid ikke det vil skje.

– Det er merkelig å se hvordan EU-landene fremdeles later som det er idealer som driver dem, men i forholdet til Tyrkia har de kastet disse idealene over bord. De har gått bort fra idealer om menneskerettigheter og overlatt flyktningenes enkeltskjebner til Tyrkia. Jeg tror ikke EU er villige til å ofre flyktningavtalen for å late som de har idealer igjen, sier han.

Pressmiddel

Wigen tror det var mer enn visumfrihet og flyktningbistand som trigget Tyrkia til å inngå avtalen.

– Tyrkia ble med på flyktningavtalen fordi regjeringen trengte et pressmiddel overfor EU. Med denne avtalen kan de få EU til å holde kjeft mens Erdogan misbruker sin stilling, sier han.

Han mener avtalen blir viktigere for Tyrkia som et pressmiddel i opprenskningsprosessen i etterkant av det mislykkede kuppet.

– Kuppforsøket har gjort kritikkverdige prosesser i landet mer synlig. I en situasjon hvor kritikken øker, trenger Erdogan flyktningavtalen mer for å stilne kritikken, sier Wigen.

Endret situasjon

Parslow tror på sin side at Tyrkia vil være tilbakeholdne med å presse EU med en ny flyktningsstrøm. Han peker på to årsaker til det:

– For det første har det i Tyrkia allerede før kuppforsøket vært snakk om å gi de syriske flyktningene statsborgerskap, sier han.

Parslow trekker frem at det både kan handle om at president Erdogan både ønsker å skaffe seg flere tilhengere og å endre demografien i de kurdiske områdene.

Balkan-ruten

– På den andre siden er det mange som argumenterer for at det ikke er flyktningavtalen som er grunnen til at flyktningstrømmen har stanset opp, men at det skyldes at Balkan-ruten er stengt. Nyheten om dette har nådd flyktningene som oppholder seg i Tyrkia, og disse ser ikke lenger noe poeng i å prøve å ta seg ulovlig til Europa, sier han og understreker:

– Dermed verken vil eller kan Tyrkia bruke flyktningene som et pressmiddel.