Nyheter

Flere donerer kroppen sin til forskning

Antall nordmenn som donerer kroppene sine til vitenskapen har mer enn fordoblet seg ved NTNU de ti siste årene. – Nordmenn har fått et realistisk syn på døden.

– Både det kristne og sekulære synet på døden har fått større fotfeste. Det åpner opp for at man kan donere bort kroppen sin når man dør, sier Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder.

Antall nordmenn som ønsker å donere kroppen sin til vitenskapelige formål ved NTNU, har mer enn fordoblet seg i løpet av de ti siste årene. I 2007 hadde NTNU avtaler med 300 nordmenn som ønsket å donere kroppen sin til dem. Nå har de rundt 750.

LES OGSÅ: Nordmenn står i kø for å fryses ned

Vil gi noe tilbake

– Vi har merket en betydelig økning de siste ti årene av nordmenn som ønsker å donere kroppene sine til oss. De fleste er tidligere pasienter som ønsker å gi noe tilbake til helsevesenet, sier Jørn Ove Sæternes ved Instituttgruppe for anatomi, patologi og rettsmedisin ved NTNU.

I fjor inngikk 55 personer skriftlig avtale med dem om donasjon av sitt legeme til forskning og undervisning. De siste fem-seks årene har de mottatt mellom 50 og 80 nye avtaler hvert år.

LES OGSÅ: Direktesendte begravelser på Facebook

Skeptisk til kremasjon

At nordmenn ønsker å donere bort kroppene sine etter sin død skyldes altruisme, men gjenspeiler også en tendens i tiden: Synet på døden har endret seg. Det mener Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder.

– I den kristne folkereligiøsiteten finnes en forestilling om at man overlever døden. Tanken kommer fra nyplatonismen, som lenge påvirket kirken. Tidligere har man derfor vært skeptisk til for eksempel kremasjon.

Slike forestillinger ser vi stadig mindre av i dag, mener Leer-Salvesen.

– Kristne tror på en oppstandelse, ikke en kropp som overlever. Det åpner opp for både kremasjon, organdonasjon eller at man donerer bort kroppen sin til vitenskapen.

LES OGSÅ: Ber kirken starte begravelsesbyråer

Realistisk syn på døden

Også sekulariseringen bidrar til at nordmenn er positive til legemedonasjon.

– Selv om sekularismen avviser et etterliv, så er det en allianse mellom den og det kristne syn på at kroppen faktisk blir til jord, sier han.

At nordmenn har fått et mindre anstrengt forhold til døden er også inntrykket til daglig leder i stiftelsen Organdonasjon, Hege Lundin Kuhle.

– Vi blir stadig konfrontert med døden i sosiale medier hvor folk forteller om sykdom og død. Åpenhet om død og kunnskap om organdonasjon, gjør at mange ser på donasjon som en god ting å gjøre, sier hun.

En representativ markedsundersøkelse fra stiftelsen i fjor viser at 70 prosent av alle nordmenn ønsker å donere bort organene etter sin død. Bare fire prosent er negative. Resten «vet ikke».

LES OGSÅ: Fra jord er du kommet, til tre skal du bli

Får ikke ønsket sitt oppfylt

Også ved Universitetet i Oslo (UiO) har de opplevd at antall testatorer har gått opp, fra rundt 2.400 registrerte personer i 2007, til omlag 3.500 i dag. I snitt pleier de å ligge på rundt 100 nye registrerte i året.

Statistisk sett er det likevel ikke snakk om noen økning, mener Evelyn Voss Rygnestad, ansvarlig for testatorordningen ved UiO. Hun påpeker at det registrerte antallet testatorer er høyere enn det reelle antallet. En del av de registrerte i databasen deres har rett og slett gått bort uten at de har blitt informert om det.

– Det hender at pårørende, begravelsesbyråer eller sykehus og sykehjem ikke vet om ønsket til den avdøde. Dermed tar det ikke kontakt med oss, eller oppdager donasjonskort først for sent.

LES OGSÅ: Vatikanet sier nei til askespredning

Ønsker flere donorer

Det har likevel vært en betydelig økning siden ordningen kom på plass på slutten av 1960-tallet, opplyser hun.

Ved NTNU skyldes økningen for deres del hovedsakelig en større reportasje om tematikken i VG for noen år tilbake. Det medførte et kraftig hopp i statistikken.

– Selv om det er gode tall, så er det likevel slik at vi så vidt får inn nok til å gjennomføre de planlagte anatomikursene vi har. Det kan jo gjerne gå 30-40 år fra noen inngår avtaler til de dør. Vi skulle gjerne sett at flere inngikk avtaler med oss, sier Jørn Ove Sæternes

LES OGSÅ: Hundretusener av lik vil ikke råtne

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter