Nyheter

Får barn vekk fra fengsel

Regjeringen ønsker økt bruk av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Barn dømmes nesten ikke til fengselsstraffer lenger, viser tall Vårt Land har fått fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI).

Mens det i 2011 og 2012 satt henholdsvis fem og seks mindreårige domfelte i norske fengsler, gikk tallet ned til null i 2013 og en i 2014.

– Vårt mål er at færrest mulig barn skal sitte i fengsel, og vi er derfor svært glade for utviklingen vi har sett de siste årene, sier KDI-direktør Marianne Vollan.

Får mer penger

I Justisdepartementet (JD) er man så fornøyde med utviklingen at konfliktrådene — som administrerer de nye straffereaksjonene mot mindreårige — får mer penger på statsbudsjettet som legges fram onsdag.

– Lenge var det slik at når lovbryteren var under 18 år, ble straffereaksjonen som oftest en av to alternativ; enten en bot som foreldrene betalte eller fengsel. Nå har vi i et år sett hvor godt de to nye tiltakene fungerer. Derfor øker vi støtten til konfliktrådene med 2,5 millioner kroner neste år, forteller statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp).

LES OGSÅ: Lærere skal avdekke om barn får juling

Nye reaksjoner

1. juli i sommer hadde to nye straffereaksjoner for ungdom fungert i ett år. Ungdomsoppfølging og ungdomstraff ble vedtatt av Stortinget i 2011 og var første et prøveprosjekt i noen konfliktråd før det ble rullet ut nasjonalt i fjor:

Tall fra JD viser at i løpet av disse 12 månedene fikk 203 ungdommer mellom 15 og 18 år ungdomsoppfølging som straffereaksjon, mens 36 i samme aldersgruppe ble dømt til ungdomsstraff.

Tett oppfølging

Dette er to nye reaksjonene som unge lovbrytere møtes med:

• Ungdomsoppfølging: Målgruppen er unge lovbrytere mellom 15—18 år som har begått en eller flere kriminelle handlinger, og der man antar at sannsynligheten for at vedkommende vil begå nye straffbare handlinger vil reduseres dersom vedkommende får oppfølging i konfliktrådet. Øvre grense for gjennomføringstiden er ett år.

• Ungdomsstraff: Målgruppen er unge lovbrytere mellom 15—18 år som i dag idømmes ubetinget fengsel, men som kan gjennomføre en reaksjon i frihet forutsatt tett oppfølging, samt ungdom som i dag idømmes strengere samfunnsstraffer. Gjennomføringstid er fra seks måneder til to år, i enkelte alvorlige saker i inntil tre år.

Ta ansvar

Statssekretær Brein-Karlsen forklarer at begge reaksjonsformer bygger på prinsippene om «gjenopprettende prosess»: Det legges til rette for at gjerningspersonen kan stå direkte til ansvar for sine handlinger overfor fornærmede i et ungdomsstormøte, dersom fornærmede ønsker.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff involverer både konfliktråd, politi og hjemkommune.

Straffereaksjonene er tredelt. Først møter lovbryteren de som er berørt av den kriminelle handlingen, så lages det en skreddersydd ungdomsplan med krav ungdommen må innfri — og deretter følges ungdommen opp gjennom en tidsbestemt periode.

Får skryt

Liv Jorunn Skippervik leder Konfliktrådet i Sør-Rogaland, et av tre konfliktråd som har flest saker der mindreårige får ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

– Vi har skreddersydde opplegg. Fra kommunene drar vi både inn både Nav, helse og utdanning når vi hjelper unge med å gjøre opp for seg, og holde seg unna kriminalitet.

– Hva kjennetegner de mindreårige som henvises til dere?

– De har levd trøblete liv, og trenger oppfølging for å komme på rett kjøl, sier Skippervik.

– Er det noen som takker nei til ungdomsoppfølging og ungdomsstraff?

– Ja, noen sier rett ut at dette blir for strevsomt, andre ønsker ikke å møte offeret.

– Hva sier de som takker ja?

– Mange sier opplegget var en vekker; de fikk ta et viktig oppgjør, sier Skippervik.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter