Får avslag først - konverterer etterpå

– Når det gjelder afghanere som har anført konvertering til kristendommen opp gjennom årene, så har det store flertallet anført det etter avslag hos UDI eller i forbindelse med en omgjøringsanmodning etter endelig avslag i UNE, sier kommunikasjonssjef Bjørn Lyster i Utlendingsnemnda (UNE) til Dagen.

Han anslår at etaten har behandlet mellom 30 og 40 konvertittsaker med søkere fra Afghanistan i 2016. Et flertall av disse har først oppgitt at de er konvertitter etter å ha fått avslag. Den samme trenden gjør seg gjeldende for saker fra Iran og Irak, der nemnda har behandlet henholdsvis 70 og 20 saker.

LES OGSÅ: Fornøyde med toppmøte om konvertitter

– All grunn til å stille spørsmål

Dagen skriver blant annet om en sak som ble behandlet i 2016: En irakisk mann kom til Norge i 2008. Først etter å ha fått avslag på en rekke søknader, forsøkte han å få avgjørelsen omgjort ved å konvertere til kristen tro. Mannen ble ikke trodd på den den påståtte konverteringen. «Etter hans egen forklaring visste han ikke at det å falle fra islam kunne være farlig», heter det blant annet i vurderingene fra Utlendingsnemnda, ifølge Dagen.

Stortingsrepresentant Geir Toskedal (KrF), som lenge har kjempet for konvertitters rettssikkerhet, sier det er en «utfordring» at asylsøkere påberoper seg å ha konvertert til kristen tro etter avslag.

– Det er all grunn til å stille spørsmål ved om konverteringen er reell dersom man først opplyser om det ved annen gangs behandling, sier han.

LES OGSÅ: Prest reagerer på at hun ikke blir trodd i konvertitt-sak

Får ha med seg prest

Tidligere i år gikk Toskedal ut sammen med innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og sa at alle som oppgir kristen tro som begrunnelse for at de ikke kan reise til hjemlandet, vil få møte hos UNE, ankeinstansen i asylsaker, for å forklare sin sak.

Fra og med 1. januar 2017 har påståtte konvertitter krav på å få ha med seg fagpersoner på tro, for eksempel en prest, når saken deres blir behandlet i nemndmøte i UNE. Bakteppet for dette ettårige prøveprosjektet er innspill fra en rekke menigheter og kirkeansatte som har opplevd at deres vurderinger ikke er blitt tatt hensyn til i konvertittsaker.

– Instruksen ­åpner for at andre enn klageren og advokaten i større grad kan møte og uttale seg om klagerens konvertering i et nemndmøte, uttalte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til Vårt Land.