Føler sterkere moralsk ansvar

En ny sammenfatning av tall og forskning på private bidrag til frivillige organisasjoner viser at:

• I 2014 oppga 70 prosent av den norske befolkningen at deres husstand hadde gitt penger til frivillige organisasjoner i løpet av de 12 siste månedene, mot 51 prosent i 1998.

• 59 prosent sier de gir fordi de føler en moralsk forpliktelse. Dette er en økning fra 49 prosent i 1998.

• Størstedelen, 37 prosent, går til internasjonal bistand.

– Samtidig gir folk samme prosentandel av inntekten som før. Vi graver ikke dypere i lommeboken, sier Karl Henrik Sivesind. Han er forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, og står bak oversikten.

LES OGSÅ: Gir museklikk i stedet for pengegaver

Mer som andre

I tillegg til mer profesjonelle organisasjoner og skattefradrag på pengegaver, trekkes velstandsøkningen i Norge fram som en viktig årsak til at flere gir. Endringen i antall givere har brakt Norge opp på nivå med andre vestlige land. Ikke minst Storbritannia og USA har sterke tradisjoner for private pengegaver.

– Andelen som gir har økt, men median gavebeløpet (det typiske beløpet) som gis er i det nedre sjiktet i europeisk sammenheng.

Selv om de sosiale forskjellene er relativt små i Norge, viser Sivesinds inndeling i fem inntektsgrupper at det er de med høyest inntekt som gir mest, også prosentvis. Gjennomsnittsbeløpet varierer fra 2.000 kroner for gruppene med lavest inntekt – til 3.350 for dem med høyest.

– Men dette er store grupper som ikke reflekterer de aller rikeste, påpeker Sivesind.

LES OGSÅ: Høyre-folk rause med pengegaver

– Åpner litt

Giverglede til tross, professor Roy Mersland ved Universitetet i Agder mener nordmenn flest har mer å gå på.

– Det tallene viser, er at vi har åpnet opp litt, kommenterer han når han får fremlagt funnene.

At flere føler moralsk forpliktelse, tyder på at pengegaver blir ansett som noe man forventes å bidra med, ifølge Sivesind. De med høyest inntekt føler seg mest moralsk forpliktet.

– Jeg tror nordmenn føler en forpliktelse til å dele litt av gullgryten, også som privatpersoner, sier Mersland.

Sivesind peker også på globalisering som en forklaring. Sosiale medier og mer reising har ført til at vi sammenligner oss mer med tilsvarende grupper i andre land.

LES OGSÅ: Misjonærer må skatte av gaver fra venner

Bistand

Mersland ser den velfungerende offentlige sektoren i Norge som en årsak til at det er bistand som får mest penger.

– Norske givere forstår hvor viktig bistanden er i fattige land, hvor det offentlige tilbudet er svakere, sier han.

Regjeringens budsjettforslag for 2016 om å flytte 4,3 milliarder kroner fra langsiktig bistand for å dekke inn asylregningen, har i høst skapt frustrasjon blant bistandsorganisasjonene. Disse har 15 prosent av inntektene sine fra gaver, mens over 40 prosent er offentlige tilskudd.

– De frivillige bistandsorganisasjonene har hatt store inntekter fra det offentlige. Skulle dette endre seg, vil pengegavene fra private bli viktigere, sier Sivesind.

Både han og Mersland tror en svakere prioritering fra det offentlige vil kunne slå begge veier for den private giverviljen.

– Man vil jo gjerne støtte organisasjoner som går godt. Dersom noen områder blir marginalisert, kan det føre til at flere trekker støtte, sier Sivesind.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Proffe aksjoner

Noe av grunnen til at andelen givere har gått opp, er mer profesjonelle innsamlingsaksjoner og en styrket innsats for å rekruttere faddere og faste givere, slår rapporten fast. Det er også færre som sier de er lei av å bli spurt om å gi penger til veldedige formål.

Organisasjonene er blitt flinke til å henvende seg til de rette målgruppene, kommenterer Sivesind. Han peker også på at de har blitt bevisste på å være der det skjer, og å synliggjøre resultatene sine.

– Informasjon blir mer og mer tilgjengelig, og konkurransen mellom organisasjonen virker skjerpende. Flere er ute og ber om penger, og flere gir, sier Mersland.