Nyheter

Færre går sultne
 – unntatt i Afrika

Siden 1990 har verdens befolkning økt med to milliarder. Likevel går 200 millioner 
færre sultne i 2015. Afrika er unntaket fra suksessen.

Kampen mot sult har gitt enestående framgang de siste 25 årene, bekrefter ny rapport fra Verdens matvareprogram (WFP) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO):

• I 1990–1992 fikk en milliard mennesker for lite mat til å leve et aktivt og friskt liv.

• Til tross for historiens raskeste folkevekst, med to milliarder flere munner å mette i 2015 enn i 1990, går nå færre enn 800 millioner mennesker sultne.

• Bare siden 2012 er tallet på ­underernærte redusert med nærmere 100 millioner mennesker.

LES OGSÅ: Nytt båtflukt-mareritt

Ujevnt fordelt

Framgangen er imidlertid svært ujevnt fordelt. Mye tilskrives den eventyrlige økonomiske veksten i det folke­rike Kina. Den markedsorienterte­ kommuniststaten står for hele to tredjedeler av reduksjonen i antallet sultne i verdens minst utviklede regioner de siste 25 årene.

Kinas suksess bidrar til at Asia som verdensdel har hatt en dramatisk framgang. I 1990 var nesten hver fjerde asiat under­ernært. Dette er nå halvert til bare 12 prosent.

Også i Latin-Amerika har framgangen vært formidabel, med en reduksjon i andelen ­underernærte fra 15 prosent i 1990 til drøye 5 prosent i 2015. Mye av dette kan tilskrives Brasils storstilte satsing på sosiale programmer for den fattigste ­delen av befolkningen.

Afrika taper

Kontrasten til Afrika sør for Sahara er dramatisk: Der var hver tredje person underernært i 1990, og fortsatt går hver fjerde afrikaner sulten. På grunn av den sterke folkeveksten i regionen – der familier ­velger å få store barnekull også fordi småbarnsdødeligheten er så høy – går 220 millioner mennesker sultne. Det er 50 millioner flere enn for 25 år siden.

LES OGSÅ: 30.000 døde langs rutene

Til tross for sterk økonomisk vekst i en rekke land i Afrika sør for Sahara, forblir sultproblemene­ enorme. Minst 24 afrikanske land sliter nå med matvarekrise, og en vesentlig årsak er vedvarende konflikt. Rundt 19 av disse landene har slitt med matvaremangel i minst åtte av de siste ti årene som følge av interne konflikter.

Konfliktene bidrar også til at en stor andel av utviklingshjelpen blir vridd bort fra langsiktige utviklingsprosjekter, noe som ­bidrar til å svekke mulighetene til å øke matvaresikkerheten.

Sør-Sudan

Samtidig som The State of Food Insecurity in the World 2015 presenterer de positive globale tallene, går WF•ut med sterke advarsler om ikke å glemme Sør-Sudan der matmangelen er i ferd med å nå rekordhøye nivåer.

– Millioner av mennesker i Sør-Sudan er fanget av en forferdelig kombinasjon av brutal konflikt, økende sult og forverret­ økonomisk krise, sier Joyca Luma som er WFPs representant og landdirektør i Sør-Sudan.

Verdens yngste stat fyller fire år om et par måneder, men har siden desember 2013 vært kastet ut i en blodig intern konflikt med store tapstall.

Anslagsvis 4,6 millioner mennesker, det vi si fire av ti sør­sudanere, står overfor akutt sult i løpet av de neste tre månedene.­ WF•mangler for øyeblikket 1,8 milliarder kroner til å kunne ­finansiere sin matvarehjelp i landet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tusenårsmål

Ifølge årets rapport om den globale matvaresikkerheten, har minst 72 land innfridd FNs tusenårsmål om å halvere andelen underernærte fra 1990 til 2015.

Tross dette vil verden som helhet ikke nå målet. Bedringen er likevel betydelig, fra nesten 19 prosent sultne i 1990 til under 11 prosent i 2015.

Rapporten peker på en klar sammenheng mellom økende ulikhet og sultproblemene. Den anbefaler sosiale programmer for å beskytte de svakeste som et effektivt tiltak mot matmangel. Velferdsoverføringer som kontantoverføringer til fattige bønder, gratis skolemåltider og helsetjenester har hjulpet 150 millioner mennesker fra å havne i ekstrem fattigdom, ifølge rapporten.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter