Etterlyser større sex-engasjement fra kirken

Nå må kirken snart bry seg om noe annet enn sex i denne lidende verden, hevdes det ofte.

Nei, mener teologiprofessor Sarah Coakley. En teologisk forståelse av sex og alle våre andre begjær er det som trengs også i møte med fattigdom og undertrykkelse.

– Vi må ha mye mer oppmerksomhet mot hvordan alle våre konkurrerende begjær er i utakt med Guds, sier hun.

Coakley er professor i teologi ved Universitetet i Cambridge og ordinert anglikansk prest. Hennes siste bok «The new ascetism. Sexuality, gender and the quest for God» består av forholdsvis korte essays om presters overgrep i den katolske kirken, striden om homofili og kvinnelige prester i den anglikanske kirken, om kontemplativ bønn og askese.

LES MER: Dropper snakk om synd og sex

Men til tross for så ulike tema, handler alle tekstene om våre begjær og deres forhold til Gud.

– Kjernen i denne boken er at bare gjennom en fornyet, renset og levd askese kan vi redde kirkene fra dagens teologiske splittelser og usammenhengende tenkning om seksualitet, skriver hun.

Bare kropp?

Kirkens røst om dette trengs i dagens etter-kristne samfunn. For det er i dagens samfunn mange paradokser og problemer når det gjelder å komme til rette med kropp og seksualitet, mener hun.

– Det er som om tapet av troen på sjelen har skapt en endeløs fascinasjon for kroppen som det eneste stedet vi kan finne frelse, skriver professoren.

Den enorme vekten som legges på å kontrollere kroppen, avslører det grunnleggende spørsmålet: Om selvet er noe mer enn kroppen, og om begjær handler om noe mer enn å få stilt de behovene kroppen har.

Det er et moderne paradoks at seksuell tilfredsstillelse betraktes som et privat spørsmål og som en rettighet det er skadelig om vi ikke får oppfylt - samtidig som noen former for seksuell tilfredsstillelse fordømmes på det sterkeste.

Sølibat

Det vi trenger, er å komme til rette med hva begjær er, mener Coakley. Og for å finne svar på det, vender hun seg til kirkefaderen Gregor av Nyssa og hans bok «Om jomfrudommen», som ble skrevet på slutten av 300-tallet.

LES MER: Den evige jomfruen

Gregor og broren Basil bidro begge til utformingen av læren om treenigheten. Mens Basil levde i sølibat, var Gregor gift. Han hentet sikkert inspirasjon fra sin bror, men overraskende nok, skriver Coakly, var ikke skillet mellom gift og sølibat avgjørende for det han skriver.

– Gregor opphøyer ikke jomfrudom fordi det innebærer nei til sex, men fordi det trekker deg vekk fra verdslige interesser som familieliv og status i samfunnet, og dermed nærmere treenighetens uforanderlige liv. Det er ikke sex som er problemet, men verdslige interesser, skriver hun.

En som avstår fra sex, men ikke lever et åndelig fruktbart liv, er derfor fjernere fra Guds hensikt enn en som lever i et ekteskap som bærer frukt for andre mennesker, mener Gregor.

– Guddommelig ordning av begjær er det som forener de åndelige målene for både ekteskap og sølibat, skriver Coakley - og konkluderer med at for Gregor er det avgjørende om det endelige mål for vårt begjær er nytelse eller Gud.

Begjær

Vi kan ha gale og syndige begjær. Men begjær er slett ikke entydig negativt. Tvert om lærer Gregor oss at begjær er det som trekker oss inn mot et levende fellesskap med Gud.

Gregors hensikt er ikke å undertrykke begjær, men å skape begjær for det virkelig fullkomne liv. Han deler derfor ikke den frykten for seksualitet som for eksempel Augustin ga uttrykk for.

– Gregors visjon om begjær som begrenset, renset, fornyet og endelig intensivert i Gud, og som bringer fram frukter som kjærlighet (agape) og tjeneste (leitourgia) i mange forskjellige sammenhenger, representerer en vei rundt og forbi de falske moderne alternativene undertrykkelse og tøylesløshet, skriver hun.

LES MER: Er begjær godt for noe?

Den moderne forestillingen at det er skadelig å legge bånd på seksualiteten, har preget hvordan man forholder seg til seksuelle overgrep i den katolske kirken og debatten om kirkens syn på homoseksualitet, mener hun. På den ene siden hevder man at sølibat er umulig, på den andre siden kreves det sølibat av noen mennesker.

Eros og agape

Coakley tar med seg Gregors syn på begjær til Sigmund Freud og hans teori om sublimering. Med det mente Freud at seksuell energi kanaliseres mot andre formål enn seksuell tilfredsstillelse.

Hun mener det er en misforståelse av Freud - i alle fall av hans senere teorier - at seksuell sublimering er skadelig. Snarere mente den eldre Freud at det er nødvendig for kulturens blomstring og et fredelig samfunn. Det var den religiøse begrunnelsen han protesterte mot.

Grefor ser begjæret som en sammenhengende strøm som kan rettes mot ulike formål, også Gud. Derfor ser han ingen grunnleggende forskjell på eros og agape, slik det ofte utlegges i den senere kristne tradisjon. Mens agape gjerne ses som den guddommelige og uselviske kjærligheten, er eros den erotiske - som man gjerne ser på med skepsis eller frykt.

– Dette har dødelig konsekvens for enhver teologisk teori om seksualitet og dens forhold til Guds kjærlighet, skriver Coakley, og erklærer at denne veisperringen for tanken må ryddes vekk.

I stedet må vi forstå den dype sammenhengen mellom eros og agape.

Bønnen

Coakley mener vi finner denne fullkomne kjærlighetsrelasjonen som inkluderer både eros og agape i treenighetens mysterium. Det kan vi bare trenge inn i gjennom bønn - og først og fremst gjennom den ordløse kontemplative bønnen. Hun viser til Romerbrevet der det står at Ånden ber med vår ånd med sukk som ikke kan sies med ord.

– Jeg tror denne Åndsledede tilnærmingen til Treenigheten gjennom bønn er den eneste eksperimentelt begrunnede metoden som kan gi noe svar på hvorfor det overhodet må være tre personer i guddommen, skriver hun.

LES MER: Tro er ikke-viten

Treenigheten er en kjærlighetsrelasjon, der Ånden puster det guddommelige åndedrettet. Derfor er det bare det erotiske språket - slik som i Høysangen - som kan gi ord til erfaringen av Gud.

Men dette, mener Coakley, ble litt for hett for kirkefedrene. De hadde nemlig sett hvordan ekstatisk religion kunne føre på avveie, blant annet i den montanistiske profetbevegelsen på slutten av det andre århundre.

Ekstase

Derfor setter for eksempel kirkefaderen Origenes (ca 200 e. Kr.) «bremsene på», sier hun, og forlanger et absolutt skille mellom metaforisk bruk av erotisk språk og den fysiske virkeligheten det er hentet fra. Men det ledet også til den frykt for seksualitet og nedvurdering av kvinnen som kom til å prege kirken.

– Jeg foreslår at vi må ha en visjon av en trinitarisk åndelig ekstase dersom vi skal konstruere en effektiv og overbevisende teologi om menneskelig seksuelt begjær som har et analogt forhold til guddommelig begjær, konkluderer Coakley.

Hun mener at en slik forståelse av seksualiteten vil være et bolverk mot seksuelt misbruk og undertrykkelse.

– Modenhet, balanse, bønn og renselse fra de grove formene av erotisk selviskhet og syndighet er nødvendige forutsetninger, skriver hun.

Askese

Med andre ord kreves det en rett forstått form for askese - som er noe helt annet enn den pendlingen mellom total avståelse og grådighet som preger vår kultur.

– Gjennom en livslang og trofast overholdelse både av offentlig tilbedelse og barmhjertighet på den ene siden og privat tilbedelse på den andre kan man håpe endelig å «kjenne» Gud i Guds intime liv og puste hans Ånd, skriver hun.

LES MER: Provoserende askese

Diskusjonen om seksualitet og kjønn i kirken har i lange tider framstått som en skyttergravskrig mellom «bibeltro» og «liberalere». Coakley mener at dette er en moderne og falsk motsetning. Ved å vende tilbake til rett forstått askese, mener hun det må gå an å komme utenom denne motsetningen.

– Denne askesen må ta som utgangspunkt behovet i en fallen verden for å disiplinere og rense alle våre begjær innfor Gud, skriver hun.

Homofile

Dette vil måtte bryte med mange av de falske forutsetningene som den «liberale» posisjonen bygger på: At sex er en privatsak som andre ikke skal blande seg inn i, at alle har rett til å uttrykke sin seksualitet, at vi må vise toleranse og aksept for alle former for seksuell praksis og at frigjøring er å kaste av alle bånd.

Men hun tar også et oppgjør med tendensen hun mener å se på konservativ side: At man bare bryr seg om homofil seksualitet, og tar lett på den utbredte oppløsningen av trofasthet som norm for heterofil seksualitet.

Derfor mener hun også at kirken må tenke nytt om homofile par som vil leve i samsvar med idealene om livslang trofasthet og grenser for seksuell utfoldelse.

– De kan kalle oss alle tilbake til en dypere forståelse av meningen og kostnadene ved slike dype forpliktelser i en verden full av promiskuitet, undertrykkelse av fattige og ødeleggelse av naturressursene, skriver Sarah Coakley.