Nyheter

– Erdogans retorikk fører til vold

– Først og fremst skal vi hogge hodene av disse forræderne, sa Tyrkias president Erdogan på ettårsdagen for kuppforsøket. – Retorikken vil føre til mer vold, sier Tyrkia-kjenner.

– Fra å snakke om fred og demokrati i 2005, har retorikken blitt brutal og udemokratisk, sier Nerina Weiss, Tyrkia-kjenner og forsker i Forskningsstiftelsen Fafo.

Lørdag og søndag marsjerte titusener i gatene i Istanbul, Ankara og andre tyrkiske byer for å feire at kuppforsøket den 15. juli i fjor ble slått ned. Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan sparte ikke på kruttet da han omtalte kuppmakerne og uttalte både at disse burde halshogges og iføres Guantanamo-lignende fangedrakter når de møter i retten. I tillegg gjentok presidenten at han gjerne signerer en lov om gjeninnføring av dødsstraff.

LES LEDER: – Burde hatt alle muligheter til å forsone et splittet folk 

Sammenheng mellom vold og retorikk

Weiss trekker en sammenligning mellom økt vold og presidentens retorikk.

– Konsekvensen av retorikken er en økning av vold og at man kan gå ustraffet for vold og mord. De siste årene har man sett at volden i Tyrkia har økt. Dette gjelder vold mot kvinner, uoppklarte mord, fengslinger og tortur, sier Weiss.

Hun tror ikke utviklingen kommer til å endre seg med det første.

– Og volden vil i hvert fall ikke flate ut med en slik retorikk, sier Weiss.

LES MER: Bruker symboler fra Det osmanske riket 

Erdoğan dobbeltbudskap

Hun mener videre at Erdogan har et dobbelt budskap når han bruker en slik retorikk.

– På en side prøver Erdogan å fremstå som den sterke lederen overfor sine tilhengere. Han spiller på de sterke følelsene som er i sving rundt kuppforsøket. På den andre siden ligger det en klar melding til opposisjonen at man «ikke tuller med meg». Dette går hånd i hånd med at flere og flere blir rensket ut, sier Weiss.

Morten Myksvoll, redaktør i nettstedet tyrkiskpolitikk.no, peker på at Erdogans retorikk sementerer den oppslutningen han allerede har.

– Det skal være en stor kostnad for en AKP-velger (Det nye islamske Partiet for rettferd og utvikling, Erdogans parti, journ.anm.) å gå til opposisjonen, sier Myksvoll.

Les MER: En religiøs fristelse

Tyrkisk tradisjon for sterk leder

Professor og Tyrkia-ekspert, Knut S. Vikør, forteller at bildet av «landsfaderen som leder an» har en lang historie som går tilbake til Atatürk, det moderne Tyrkias landsfader, som døde for over 70 år siden.

– Bruken av sterke ord, og ideen om at Tyrkia er truet av innvendige og utvendige fiender, går inn i en slik retorikk, forklarer han.

Tyrkia har alltid hatt en nasjonalistisk politikk, forklarer Vikør, og viser anekdotisk til det tyrkiske utsagnet «Lykkelig er den som er født som tyrker.»:

– Under Atatürk så man en tilbaketrekning til den tyrkiske republikken, men nå refererer man ofte til det «Osmanske rikets storhet».

Skaper bruken av henvisninger til det osmanske riket oppslutning hos mannen i gata?

Ja. Det er helt klart at Erdoğan bygger på den tyrkiske nasjonalismen, og gjør det i større grad nå enn tidligere (se sidesak).

LES MER: Erdogans potente miks av religion og nasjonalisme

Forfølgelse av Gulen-bevegelsen som våpen

Siden det mislykkede kuppforsøket mot Erdogan i fjor, har tusenvis av mennesker blitt arrestert i Tyrkia.

Flere av de arresterte har blitt beskyldt av Erdogan for å være en del av den såkalte Gulen-bevegelsen, en religiøs og sosial bevegelse med base i Tyrkia, som han mente sto bak kuppforsøket.

– Ideen om ytre og indre fiendebilder er en del av den Tyrkiske nasjonalismen. Noe man også ser andre steder i Midtøsten, sier Vikør.

Han forteller at bruken av Gulen-bevegelsen som en indre fiende har blitt et politisk våpen for Erdogan.

– Det var, og er et reelt ønske om å utradere Gülen-bevegelsen, som nå brukes som et påskudd for å slå ned på alle andre, mener han.

LES MER: Erdogan jakter videre på antatte motstandere

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter