Nyheter

Er det et monument?

22. juli-hjertets fremtid skaper debatt. – Et helt nytt syn på nasjonale 
minnesmerker brytes i dag mot et gammelt, mener ekspert.

– De spontane minnestedene, slik som hjertet utenfor Oslo domkirke, viser en ny måte å uttrykke offentlig sorg på, sier 
Kyrre Kverndokk, kulturviter med minnesmerker som spesialfelt.

Han mener synet på hvordan vi skal minnes sorgen nå brytes.

For i går blåste det opp til storm, da Kirkelig Fellesråd i Oslo krevde at hjertet i parken utenfor Oslo domkirke ble fjernet.

LES SAKEN: Full forvirring rundt fjerning av 22. juli-hjerte

Hjertet var satt opp på stedet der det rett etter 22. juli oppsto et enormt hav av blomster, kose­dyr, fotografier og lapper med små dikt, bønner og tekster.

Reaksjonene på beslutningen var ikke til å ta feil av: Hjertet måtte bli, mente de etterlatte.

Hva er hjertet?

Kirkelig fellesråd forvalter domkirkeplassen på vegne av kommunen, og forklarte i går at de hadde tatt beslutningen om å fjerne hjertet, fordi Oslo kommune ikke ønsket å ha noen minnesteder utover de nasjonale. Og selv om kirkevergen sa at hjertet «godt kunne stå et år til», ville det ikke bestå evig, sa han:

– Vi får også reaksjoner fra de som synes dette hjertet er litt «rart». Så hvis man skal ha dette som et formelt minnested, kreves det en annen regulering av området. Men dét er jo litt av problemet: Er hjertet et monument, eller hva er det for noe? spurte kirkeverge Robert Wright.

– Genuint demokratisk

– To monumentsyn står i dag mot hverandre, påpeker førsteamanuensis i kulturvitenskap, Kyrre Kverndokk.

LES OGSÅ: Fabian: – Ja til hjertet!

For allerede da Kong Olav 
døde i 1991, og det ble tent lys, og lagt ut barnetegninger og andre gjenstander på slottsplassen, så vi uttrykket for et nytt syn på hvordan vi sørger og minnes store tragedier. Slike spontane minnesteder, kan forstås som uttrykk for noe genuint demokratisk, påpeker Kverndokk.

Det er folk flest som bestemmer innhold og uttrykk. Minnestedet er flerstemmig:

– Alle kan uttrykke sin sorg der, sine refleksjoner og tanker. Det gjør det til et genuint demokratisk sted, mener Kverndokk.

Men de nye, spontane minnesmerkene kolliderer med det «gamle» synet på hva et minnesmerke skal være. Der er minnesmerket vedtatt av det offisielle Norge, etter klare planer om hva monumentet skal formidle og hvordan det skal se ut.

Ny trend

Synene er likevel ikke gjensidig utelukkende, mener Kverndokk. Mange offisielle monument som har dukket opp de siste 30 årene, uttrykker også det demokratiske og flerstemmige, påpeker han.

Blant eksemplene er Vietnam Veterans Memorial i USA og Ground Zero Memorial. Det beste eksemplet er kanskje Flight 93 Memorial i Philadelphia.

– Det var opprinnelig et spontant minnested ute på et jorde. Etter hvert ble et permanent, 
nasjonalt minnesmerke her, som var utformet slik at det kunne brukes som et spontant minnested.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Monumentet består av en mur med egne nisjer, der folk kan 
sette fra seg blomster og hilsener.

– Slik bevares flerstemmigheten. Det handler ikke lenger bare om at monumentet skal minne for oss, men om at vi bruker rommet for å minnes, sier han.

Symbol

Ordfører Fabian Stang sier det er riktig at kommunene «har vært veldig klare på at vi skal ha ett minnesmerke i Oslo, og ett ved Utøya».

– Men det betyr ikke at ikke mange fortsatt går og kjenner på det samholdet som vi hadde på rådhusplassen eller ved domkirken. Hjertet er blitt et symbol for mange, og det er klokt av kirkelig fellesråd å høre med folket før man fjerner det, sier han.

Han synes det ikke er så interessant om hjertet er et vaskeekte monument eller ei.

– For meg er det et hjerte, sier ordfører Stang.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter