Nyheter

Én måned som russ er tre år med nådeløs ekskludering

Bærums-rektor kritiserer nådeløs kultur og «auditions». Elevorganisasjonen tror det nytter å reagere.

«Den nådeløse ekskluderingen ødelegger skolegangen for enkelte elever», skrev rektor Arne F. Opsahl ved Sandvika videregående skole i innlegget «Utenforskap som russ» i lokalavisen Budstikka torsdag.

Opsahl forteller at det arrangeres fester allerede førsteåret på videregående, der en audition avgjør om du kan bli med i en russebuss. Kriteriene varierer, men kan dreie seg om hvor kul du er, om du har de riktige klærne, eller om du kan drikke deg full.

LES OGSÅ: Rike barn lever best

Utenfor i tre år

Bussen er et prosjekt som innebærer planlegging, samarbeid og er gjerne samtaleemne på skolen.

«Verst er vel følelsen av å bli utestengt, ikke bli bedt med på fester og annet som skjer i regi av en felles buss, og dette utenforskapet kan vare gjennom alle tre årene på videregående», skriver Sandvika-rektoren.

Han spør hva slags samfunn elevene vil ha.

– Mener du at kampen for å være med har hardnet til?

– Vi har visst at det foregår en utvelgelse, men at det foregår en såpass brutal prosess på enkelte busser, har kommet fram nå, sier Opsahl.

– Hvilke strategier kan hjelpe elever som synes dette er kjipt?

– Jeg har ikke noen oppskrift. Men jeg tror det er viktig at de som er på bussene og hele elevmiljøet med elevrådet og andre diskuterer dette. Jeg tror også det er bra hvis de som ikke er interessert i å være russ eller være på buss, går ut og sier fra om at det er et like godt alternativ. Det kommer til å bli gjort her i alle fall, sier Opsahl.

LES OGSÅ: Læreren mobbet henne – så ble hun innlagt

Være bevisste

Kristoffer Hansen, leder for Elevorganisasjonen, kjenner til tendensen rektor Opsahl beskriver, spesielt fra Akershus og Oslo, men understreker at det ikke er representativt for alle steder i landet.

– Ser du dette som et uttrykk for at kampen om å være «inne» er blitt tøffere?

– Jeg ser den siden ved det, og det er viktig for elever å være inkludert. Målet må være å få en skole der elever trives.

Hansen synes Sandvika-rektoren angriper saken på en god måte.

– Å ha debatter og bidra til at elever har et bevisst forhold til hva man gjør, er klokt. Jeg synes også rektoren viser at han forstår at man ikke kan gå inn og tvinge folk til å være venner, men det er viktig at disse problemstillingene er oppe som tema i skoleløpet, og at man snakker om hvordan man forholder seg i sosiale settinger. Vi ønsker at elever skal være bevisste samfunnsborgere.

LES KLARTEKST: Alle ville være venn med ham. Så følte han seg altså mobbet.

Kloke

Leder for landsgruppen av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo, synes det er flott at rektor Arne F. Opsahl tar opp problemet.

– Dette er ting som har vært vanskelig for ungdom tidligere også. Men det blir ytterligere synlig når det får formen som en audition.

Waldum-Grevbo har forhørt seg litt med andre helsesøstre, og ser russebusser først og fremst som storbyfenomen. Hun kan leve seg inn i hvordan det oppleves å være den som ikke får plass.

– Det høres helt forferdelig ut.

Helsesøstrenes leder mener at det viktige er å involvere ungdom i å snakke om det som skjer, og at det ikke bare blir slik at voksne snakker om hvor ille dette er.

– Som ungdom kan man bli litt dratt med, og det kan være nyttig å reflektere sammen om utviklingen. Ungdommene er egentlig ganske kloke. Dette er også en måte å integrere faget psykisk helse i skolen i praksis, sier Waldum-Grevbo.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hardt å være kul

– Hva ville du sagt til en elev som ikke ble valgt ut?

– Ja, hva kan man si. Det er varierende hvor viktig det er å være del av en stor gjeng. For noen kan det å ha en god venn være det aller viktigste, sier Waldum-Grevbo.

Noen elever kommer til helsesøster og snakker om ensomhet.

– En del ungdommer revurderer vennskap også, og spør seg hvem de faktisk har det godt sammen med. Det er heller ikke alle i russebussen eller den kule gjengen som har det ålreit. Det kan være slitsomt for en del ungdommer å være i fellesskap hvor det er sterk styring og trange rammer for hva man aksepterer og hva som er kult, sier Waldum-Grevbo.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter