En liten smak av luksus på Gazastripen

Gazastripen har aldri vært et rikt område, men for den fattige befolkningen har det stort sett bare gått nedover etter at islamistene i Hamas vant palestinske valg i januar 2006.

Valgseieren ble ikke anerkjent, og i juni 2007 tok Hamas med våpen i hånd makten på Gaza fra de internasjonalt anerkjente palestinske selvstyremyndighetene.

Etter ti år med Hamas-styre, internasjonal blokade og væpnet konflikt med Israel, ligner den smale landstripen med to millioner innbyggere et fattig utviklingsland, der fire av ti lever under fattigdomsgrensen.

Et lite lyspunkt

Derfor ligner det et sjeldent lyspunkt når det nylig åpnet et hypermoderne kjøpesenter i Gaza by. Senteret er bevisst designet som et hvilket som helst vestlig shoppingsenter, med glatte fasader, kjedebutikker, rulletrapper og utvalg av alt fra parfyme til mobiltelefoner – og cheeseburger med pommes frittes.

– Vi bygget dette etter internasjonale standarder for å gi verden et bilde av at Gaza har et kjøpesenter på linje med sentre i andre land, sa senterdirektør Mahmoud Haniya i forbindelse med åpningen.

Men helt vestlig er ikke inntrykket. Ifølge direktøren har en rekke internasjonale kjeder og merkevarer sagt nei til å ha avledinger i Gaza, på grunn av «stereotypier de har av Gaza som et fattig sted uten noen økonomi».

LES OGSÅ: Slår tilbake: – Jeg er ikke antisemitt

Tyrkisk kjede

Blant kjedene som er på plass, er tyrkiske De Facto, som tilbyr moteriktige klær og sko. Senteret kan også by på en rekke spesialbutikker, inklusive en stor bokhandel som går over tre etasjer. Og som på ethvert kjøpesenter verd betegnelsen, er det mulig å få i seg en kjapp pizza, burger eller iskrem innimellom handlingen.

De første handleukene har vært preget av godt besøk og ivrige handlende, tross et prisnivå som er mer tilpasset en begrenset middelklasse enn det store flertall fattige Gaza-boere. Selv drøye 40 kroner for en osteburger med pommes frittes og cola, er i overkant for mange, i et Gaza som har 70 prosent ungdomsledighet.

Blokade

Etter Hamas sin maktovertakelse på Gaza i 2007 stengte Israel og Egypt raskt sine grenseoverganger. Blokaden skal blant annet hindre våpenimport til Hamas på Gaza, men har også ført til mer eller mindre kollaps i Gaza-økonomien.

I starten av året har lammende elektrisitetsmangel og meldinger om barn som fryser i hjel, ført til daglige demonstrasjoner mot Hamas-myndighetene. Det er vanøigvis bare noen få timers strømtilførsel i døgnet, slik at både det nye kjøpesenteret og andre virksomheter må holde seg med aggregatdrift.

LES OGSÅ: I filmen The Settlers møter du bosettere som åpent erkjenner sin rasisme

Mot stupet

Fattigdomsraten ligger rundt 40 prosent, og Gaza-økonomen Maher Tabbah betegner Gaza som «verdens største fengsel» og på vei mot stupet.

To år etter Gaza-krigen sommeren 2014 var fortsatt 75.000 mennesker hjemløse, og bare 10 prosent av boligene som ble helt ødelagt var bygget opp igjen.

Det meste av produksjon har gått i stå som følge avblokaden, og konflikten har lagt brakk stadig mer av den dyrkbare jorden, i en økonomi som holdes kunstig i live av subsidier, bistand og overføringer.

For middelklassen

De private eierne av det nye kjøpesenteret har allerede gjort suksess med en «upmarket» kjede av butikker med kaffe, desserter og søtsaker, rettet mot middelklassen i Gaza. Hamas skal ikke ha noen eierinteresser i kjøpesenteret, men har som lokale myndigheter desperat behov for skatteinntekter det kan generere.

FN har advart om at Gazastripen kan bli «ubeboelig» innen 2020, på grunn av overbefolkning. I fjor høst passerte innbyggertallet på Gaza to millioner. Arealet er mindre enn Oslo kommune, men har fire ganger så mange innbyggere.

LES OGSÅ: Trekker seg fordi Graham «skaper fiendebilder av muslimer»