Nyheter

En bygdeoriginals triste barndomsminner

Norsk misjon blant hjemløse tok tater Martin Larsen fra foreldrene. Men han overlevde på grunn av troen.

Bilde 1 av 6

I Marnardal, en liten bygd på Sørlandet, bor en litt spesiell mann, som forteller religiøse historier. «Å ja! Han der med det nye Jerusalem», sier lokalbefolkningen om du spør dem.

Kai Erland ble nysgjerrig og ville prate med mannen. Han tok med seg filmprodusent og journalist Marius Loland.

Martin Larsen heter mannen, som nå er 87 år. De to oppdager at det bak de religiøse synene ligger en barndom som Larsen husker godt. Han sier han er tater.

Tatt fra foreldrene

Rett før krigen ble Larsen og søsknene tatt fra foreldrene. Da var han åtte år. På vegne av myndighetene plasserte Norsk misjon blant hjemløse ham på Sørlandets barnehjem i Sogndalen.

– Der fikk han verken prate med eller nevne foreldrene. Etter tre år ble han sendt videre til et fosterhjem i Østfold, der han ble til sent i tenårene, sier Loland.

Erland og Loland ble «litt sjokkerte». De følte ikke historien om at opp mot 1500 barn ble tatt fra foreldrene var blitt fortalt skikkelig.

– Det varte helt til 1989. Folk på min alder, i trettiårene, har aldri hørt om dette. Vi bestemte oss for å fortelle den triste historien ut fra Martins opplevelser. Han er veldig preget av livet han har levd.

LES OGSÅ: Beklager overgrep mot taterne

Uforbeholden unnskyldning

Mandag leverer det regjeringsoppnevnte tater-/romaniutvalget sin utredning til kommunalminister Jan Tore Sanner i universitetsaulaen i Oslo. I sin tale for anledningen vil generalsekretær Helmuth Liessem i Kirkens Sosialtjeneste komme med en uforbeholden unnskyldning.

Kirkens Sosialtjeneste er en diakonal stiftelse som ble opprettet i 1987 av samme styre som besluttet å legge ned organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse året før.

LES OGSÅ: Tatere og jøder henvises til historiens skraphaug

Slaveri

Loland og medprodusent Erland tok med seg Martin Larsen til fosterfamiliens gård i Østfold. De spurte ham om han hadde noen gode minner fra tiden der.

– Han tenkte seg om en god stund før han svarte: «Nei, det har jeg ikke». Han fikk gå på skolen, men fikk ikke lov til å gjøre lekser, for han ble brukt som arbeidskraft. Han måtte plukke poteter og grave grøfter, sier Loland.

Martin fortalte at familien iblant var stygge mot ham. En gang fikk han slengt både en hammer og en sag i hodet. Selv sier han det slik: «Jeg ble solgt som slave til den gården og behandlet som en slave».

LES OGSÅ: Mener taterne fremstilles som dinosaurer

Falsk religion

Kristendommen ved barnhjemmet i Sogndalen husker Larsen som falsk og lovisk, ifølge Loland.

– Men selv har han en veldig sterk tro på grunn av sin mor, som ga ham opplæring i kristentroen fra liten av. Han er veldig klar på at om det ikke hadde vært for Jesus, hadde han ikke klart seg, sier dokumentaristen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Gjennom arbeidet med filmen «Sangen om Martin» har han lest seg opp og snakket med mange. For ham har det vært viktig ikke å svartmale alle de ulike menneskene som arbeidet ved barnehjemmet i Sogndalen. Mange hadde nok et oppriktig, kristent ønske om å hjelpe taterne til å bli «skikkelige folk», tror han. Det var også stort gjennomtrekk av arbeidskraft.

– Jeg leste et brev fra en bestyrerinne til Misjonen sentralt. Hun opplevde det som fælt å straffe barna fysisk. Misjonen skriver tilbake at de visste det var vanskelig, men at det var til barnas beste.

Overgrep

I rapporten «Gransking av skole- og barnehjem i Aust-og Vest-Agder», som ble utarbeidet mellom 2007 og 2009, ble ti barn fra Sørlandets barnehjem intervjuet. Alle fortalte granskningsutvalget som fylkeskommunene i Agder hadde oppnevnt at innestengning var en vanlig mye brukt straff. Mange sliter fortsatt med opplevelsen, skriver Marius Loland på sin hjemmeside.

Han skriver videre at: Et barn forklarte «at hun ble utsatt for omfattende seksuelle overgrep fra en mann med tilknytning til barnehjemmet. Dette skal ha vært kjent for bestyrerinnen uten at hun grep inn, ifølge samme kilde. Overgrepene skal ha funnet sted jevnlig fra informanten var 3 til hun var 7 – 8 år gammel».

LES OGSÅ: Dagens lærebøker stopper ved Auschwitz

Skyldspørsmålet

Skylden må først og fremst plasseres hos dem som skapte systemet, nemlig staten og misjonsledelsen, mener Loland.

– Fornorskingspolitikken var helt syk. Staten overlot «problemet» til Misjonen uten noen innsiktsmulighet. Det er dokumentert at det åpnet for grove seksuelle overgrep og utnyttelse.

Martin opplevde ikke noen veldig stygge episoder på barnehjemmet, men heller ikke at noen var glad i ham. Og det var kanskje vel så ille for et barn, påpeker filmprodusenten.

– Vi spurte ham hva det verste var. Han svarte at det var å bli tatt fra foreldrene, sendt en plass han ikke visste hvor var, for så å bli sendt til fremmede.

Loland mener det norske folk også har grunn til å bøye hodet.

– 1500 barn ble tatt fra foreldrene. Vi bør føle en stor skam, for vi kan på ingen måte rettferdiggjøre oss. Dette er våre foreldre og besteforeldre. Det er veldig nært.

LES OGSÅ: Fortviler over besserwissere

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter