Dramahelg for bistandsbudsjettet

De fire ikke-sosialistiske partiene er på etterskudd i tid og slaget om budsjettkronene skal ha blitt mye mer krevende enn i fjor.

Da sprakk alle tidsskjema. Parlamentariske topper måtte drive stillingskrig – med ­kameraer og pressekaos utenfor ­møterom.

– Dette er blitt mye mer krevende enn i fjor. Situasjonen med tilleggsbudsjett bidrar til det. Jeg har aldri opplevd noe tilsvarende, sier Høyres finanstalsmann, Svein Flåtten.

Budsjettpartene vil bruke helgen til møter. Formell frist for enighet var egentlig i går klokka 12. På bakrommet snakker partene om at det trolig blir neste uke før avklaringen kommer.

– Det har vært fremdrift hele tiden, sier Høyres Svein Flåtten om forhandlingene så langt.

– Så partene har faktisk flyttet på posisjoner?

– Åja. I høyeste grad.

LES OGSÅ: Vår bistandsmodell står for fall, mener Berit Aalborg

Litt sirup

Den oppfatningen deles ikke i sentrumspartienes apparat. 11 dager etter forhandlingsstart bemerker ulike aktører overfor Vårt Land at det hele går fryktelig trått. Partene lykkes ikke i å riste løs de store pengene som kan bevege spillet. Det hele ligner den treige prosessen i fjor.

Fra alle kanter kommer svaret om hva som nå betyr mest: En løsning på kampen om bistandsbudsjettet.

Ikke bare er en «akseptabel» bistandsløsning avgjørende for at KrF kan undertegne noen budsjettavtale. Saken handler om
de virkelig store kronene i den store budsjettkampen.

LES OGSÅ: Sentrumssnacks i Ap-budsjett

Pengejakten

For omdisponeringen av 4,2 milliarder ­bistandskroner var det aller største grepet da regjeringen kom med tilleggsproposisjonen på toppen av det vanlige budsjettet. Flyktningkrisen ga 9,5 ­milliarder kroner i ekstrautgifter. Nær halvparten var altså bistand.

Et spesialutvalg – der blant annet KrFs Kjell Ingolf Ropstad og Frps Per Sandberg satt – ble i uken enige om hvordan innretningen på bistanden – hvordan penger kunne fordeles internt – kunne landes. Men fortsatt står slaget om hvor mange av de 4,2 milliardene som kan flyttes tilbake.

Da trengs det frigjorte ekstrakroner fra andre poster. Ett kjent grep er å øke små avgiftsprosenter, gjerne av det slaget som også gir litt grønt skatteskifte – en viktig sak for både Venstre og KrF i budsjettarbeidet.

LES OGSÅ: Bistandskutt blir milliardbutikk i Norge

Trøbbel-comeback

Øker man eksempelvis elavgiften med 2,50 øre per kWh hentes det inn 1,1 ekstramilliarder til statskassen. Men da opplever man igjen stillingskrigen fra i fjor:

Også i år motsetter Frp seg små oppjusteringer av skatter og ­avgifter – selv om landet opplever en unntakssituasjon med 9,5 milliarder ekstra i flyktning­utgifter.

Frp har dessuten sin egen seier de slett ikke vil gi seg på: Endringen av regelverk for gifte og samboende pensjonister. Bare neste år koster det hele 900 millioner kroner.

Bistandsoppgjøret er ikke bare en sak mellom Frp og sentrum. Høyre oppleves like steile som Frp. Statsministeren selv ­befestet den blåblå posisjonen da hun for en uke siden. Da sa hun til ­Dagens Næringsliv at andre kutt enn et stort i bistand «ville ha økt innvandringsmotstanden mye mer enn de endringene vi har gjort».

Lete, lete.

KrFs finans­talsmann, Hans Olav Syversen, vokter seg vel for å kommentere­ enkeltposisjoner i det mer ­tilspissede forhandlingsdramaet­. Men han vedgår glatt at inn­spurten nå er krevende:

– Tilleggsbudsjettet gjorde alt mindre lett. For regjeringen har måttet lete frem inndekninger på områder der gjerne forhandlerne hadde sitt rom for å finne ekstra midler, sier han og bekrefter at nettopp bistandsoppgjøret er utfordring nummer én.

– Har det i det hele tatt skjedd noe som har økt KrFs optimisme om enighet om bistand?

– Jeg mener at vi har fått til noe bevegelse, som gjør at jeg tror på en løsning.

– Som samtidig er en god l­øsing for KrF?

– Ja, jeg er ikke nedstemt foreløpig, svarer KrF-toppen.

Tall og taktikk

Alle partiene må bruke mange av timene i weekenden på tall og taktikk. I midten av forhandlingsdramaet befinner Høyre seg.

– Bakteppet er krevende: Det handler om en flyktningutfordring og dessuten en sysselsettingssituasjon. Det må ikke glemmes. Alt krever sine penger, sier Høyres Svein Flåtten.