Pengene skal fordeles mellom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge, og ved utlysning av middel til dialogprosjekter.
– Norge har de siste årene fått større mangfold på tros- og livssynsområdet. Gjennom å styrke dialogarbeidet bygger man forståelse og respekt ved å identifisere felles verdier og mål for det samfunnet vi lever i, sier kulturminister Thorhild Widvey (H) i en pressemelding.
Høsten 2014 og våren 2015 fikk Kulturdepartementet mer enn 130 søknader om til sammen 41 millioner kroner til religionsdialog. Regjeringen bevilger 5,5 millioner kroner mer i 2016 enn i 2015, noen som betyr 11,7 millioner kroner til dette formålet i 2016.
LES MER: Redaktører strømmer til religionsvandring
– Har tidligere fått for lite penger
I høst presenterte KIFO Institutt for Kirke-, religions- og livssynsforskning en rapport som – på oppdrag fra departementet – undersøkte hvordan religionsdialogen i Norge fungerer.
Den avdekker hvordan ulik ressurssituasjon bidrar både til en skjev maktbalanse mellom rådene som jobber med religionsdialog, samt gir dem vanskeligheter med å fylle store forventninger fra offentligheten.
LES MER: Snubler i pengemangel
Tre organisasjoner står i dag i sentrum av religions- og livssynsdialogen i Norge. Ressursknappheten rammer spesielt Islamsk råd Norge og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL):
«Ressursgrunnlaget som de arbeider på grunnlag av, er for svakt i forhold til oppgaven de har påtatt seg, og som de fra ulike hold forventes å oppfylle. Dette underminerer, etter vår oppfatning, den viktige samfunnsoppgaven de har», heter det i rapporten.
– Ressursknappheten setter grenser for mange initiativer, ildsjeler og gode ideer, uttalte Ånund Brottveit, forskningsleder ved KIFO, nylig til Vårt Land.
[ LES ALT OM STATSBUDSJETTET HER ]
Mangler kvinner
Blant utfordringene som preger dialogarbeidet, peker KIFO på en svak geografisk spredning og at kvinner og unge røster er underrepresentert. Arbeidet er dessuten svært avhengig av enkeltpersoner. Det gir på den ene side et sterkt fundament, men gjør også arbeidet sårbart.
Brottveit i KIFO sier verken kvinner eller unge blir usynliggjort i dag, men mener det er viktig å ha dette i mente ved rekruttering, ikke minst fordi det er i ungdomsmiljøene at radikaliseringen skjer. Samtidig peker han på at dialogen også er helt avhengig av «de skjeggete menn» som leder mange av trossamfunnene, og skaper legitimitet for arbeidet i egne rekker.