– Dobbelt dårlig løsning

De mener «light-gudstjenester» slår beina under argumentet for å beholde skolegudstjenester.

Vårt Land skriver om Jar kirke, som blant annet dropper Fader Vår og Trosbekjennelsen i sin skolegudstjeneste. Kirken er ikke alene om å gjøre tilpasninger i skolegudstjenestene.

– Dette er en dobbelt dårlig løsning, mener Lars Petter Helgestad, rådgiver i Human-Etisk Forbund (HEF).

LES OGSÅ: Prest: – De får dukke de som ikke vil ha velsignelsen.

– Merkelig

– Den norske kirke prøver å fornekte hva en gudstjeneste egentlig er, ved å lage en lightutgave. Dette slår beina under det argumentet som ofte brukes som forsvar for skolegudstjenester, nemlig at elevene slik kan oppleve en ekte gudstjeneste som del av norsk kultur. Men også for dem som ikke ønsker skolegudstjenester er det en dårlig løsning, sier han.

Her viser han til en diskusjon i forbindelse med en julesamling i kirken for skolebarn i Voss.

– Her hadde man også luket ut de sterkeste trekkene fra gudstjenesten, men det viste seg at en del foreldre reagerte likevel. Selv om kirken toner ned budskapet, oppleves det fortsatt som religionsutøvelse av noen. Dermed er ikke tilpasninger noen løsning på problemet. Det ville vært ryddigere av kirken og skolen å si «Dette er en ekte gudstjeneste, og dere som ikke deltar skal få et godt alternativ».

LES OGSÅ: Humanetikere klager på skolegudstjenester – muslimer får skylden

– Misjon

Helgestad mener at grepet understreker Human-Etisk Forbund sin mistanke om at skolegudstjeneste-debatten er preget av vikarierende argumenter fra kirkens side:

– Dette viser at Kirkens motivasjon er å få flest mulig barn til å komme til kirken, og da ikke for å feire ordentlige gudstjenester. Dette bygger bare opp for vår mistanke om at skolegudstjenestene er misjonsvirksomhet, sier han.

«Når en rektor gjerne vil komme til kirken til jul, men ber om at det ikke verken skal bes Fader Vår eller synges julesalmer, da bør svaret fra kirken være nei – for det er ingen gudstjeneste.» Dette uttalte preses Helga Haugland Byfuglien i et foredrag ved åpningen av Bispemøtet i høst.

LES OGSÅ: Ni av ti skoler skal i kirken

Her understreket hun at skolegudstjenestene er en del av skolens kultur- og tradisjonsformidling, men at de for kirkens side ikke hadde en pedagogisk begrunnelse, men var et trosuttrykk og trosformidling.

«Derfor er det også fra skolens perspektiv viktig at skolegudstjenestens preg av faktisk å være en kristen gudstjeneste ikke tones ned. For at det skal være læring i kirkebesøket, må det være et reelt gudstjenestebesøk,» sa Byfuglien.

Vårt Land har flere ganger i helgen forsøkt å komme i kontakt med Byfuglien for en kommentar. Hun har ikke besvart forespørselen.

LES OGSÅ: Må velger mellom skolegudstjeneste og buddhistisk tempel

Ander former

I møte med kritikken fra HEF, svarer Kirkerådet at gudstjenesten aldri har hatt én, fast form:

– Selv om det er viktig at skolegudstjenesten gir inntrykk av hvordan man feirer gudstjeneste i vår kirke, så finnes andre måter å lage gudstjeneste på enn den vanlige søndagsgudstjenesten. Dette har kirken alltid hatt, og man har for eksempel ikke alltid hatt med trosbekjennelsen, sier seksjonssjef for gudstjenesteliv og kultur i Kirkerådet, Hans Arne Akerø.

– Det som umiddelbart virker underlig for meg, er at man ikke har med Fader Vår, sier han, men legger til at han ikke ønsker å «gå inn og vurdere den enkelte løsning».

Akerø sier det er en viktig del av gudstjenestetenkningen at den skal skreddersys ulike målgrupper.

– Men her er det en balansegang, mellom å ta et hensyn til målgrupper, og at man beholder det som peker på at det er en gudstjeneste. Skolegudstjenesten må ha preg av en gudstjeneste. Nettopp fordi det skal være noe annet enn et besøk i kirken, sier han.

LES OGSÅ:  Noen mener seg i økende grad kompetent og bemyndiget til å definere andre som parallellsamfunn