Distrikts-Venstre vil ha fred for Frp

– Jeg kjenner meg rimelig trygg på at stortingsgruppa ikke kommer til å gå i regjering med Frp. Årsaken er alt vi har sagt før og i valgkampen. Vi må tenke på mer enn hva vi kan få gjennomslag for i løpet av fire år. Dette dreier seg om retningen partiet skal ta, sier Gro Skartveit, gruppeleder i Finnøy Venstre i Rogaland.

Hun synes det er uheldig at spørsmålet om å regjere sammen med Høyre og Frp har kommet opp så kort tid etter valget.

BERIT AALBORG: «Motstrøms-Venstre rakner»

Styrkeforhold

I går skrev Vårt Land at sentralstyremedlem Guri Melby fra Oslo og vestlandsprofil Alfred Bjørlo åpner for det.

Etter det Vårt Land erfarer har det vært sterke reaksjoner blant tillitsvalgte og velgere på Vestlandet etter signalene fra sentralstyret.

Aftenposten har vist hvor avgjørende betydningen taktisk stemmegivning fra Høyre-velgere i blå bastioner i Oslo, Bærum og Asker var for at Venstre kom over sperregrensen og berget borgerlig flertall.

For distriktene – særlig Vestlands-Venstre, partiets tradisjonelle kjerneområde – ser det derimot stygt ut. Mandatene i Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er tapt. Nestleder Terje Breivik blir ensom på Stortinget fra Hordaland.

Guri Melby kalte det i går «litt krevende» at Oslo Venstres velgere og tillitsvalgte vil se mer positivt på å gå i regjering enn de vil på Vestlandet. I Oslo har Venstre og Frp samarbeidet i byråd.

Kan det endrede styrkeforholdet påvirke utfallet?

LES OGSÅ: Venstre-profiler snuser på regjering med Høyre og Frp

Distrikts-Venstre

Det synes Olav Kasland å frykte. For det er forskjell på Venstre i byene og i distriktene, mener ordføreren i Bø i Telemark.

– Oslo og Akershus får snakke for seg. Min påstand er at distrikts-Venstre er klassisk sosialliberale – gjerne med vekt på sosial. Tanken på å sitte i regjering med Frp smerter derfor mer i distrikts-Venstre. Sett fra min post i Telemark er det definitivt slik. For våre velgere vil det være veldig, veldig vanskelig, sier han, og oppgir Listhaugs retorikk som hovedårsak.

Gro Skartveit forteller om gode samarbeidserfaringer med Frp som ordfører på Finnøy:

– Men nasjonalpolitikk er noe annet enn lokalpolitikk. Den staker i langt større grad ut en kurs, et verdigrunnlag og et menneskesyn. Venstre-velgerne i mitt område synes det har blitt for mange skremselsbilder om innvandring på bekostning av integrering. Det er nok flere folk i distriktene som har vært skeptisk til å samarbeide med Frp, sier hun.

LES OGSÅ: «Grande: Alle avskrev oss, men vi kjempet oss tilbake»

Synker

Forrige stortingsvalg fikk Venstre 6,5 prosent i Bø. I år var tallet 3,7 prosent. Kommunen er i vekst og har ikke sett noe til Senterpartiets sentraliseringsbølge. Likevel har «by mot land-retorikken» virket, mener Kasland:

– Det urbane Venstre har gått fram og distrikts-Venstre har gått tilbake.

Han tror ikke at Venstre er i grunnleggende endring, men mener styrkeforholdet har noe å si:

– Jeg har bodd i Oslo og jobbet i nasjonale organisasjoner. Det er en verden i seg selv som man naturligvis dras inn i, sier Kasland.

Han regner med at partiet nå vil sette inn støtet for å vinne tilbake Venstre-velgere som stemte Sp.

Tilbake på Vestlandet, i Rogaland, sank Venstre til 3,5 prosent. I 2013 var tallet 4,5. Nå fester Gro Skartveit sin lit til den nye stortingsgruppa:

– Vi har store forventninger til de nye mandatene når Vestlandet er så svakt representert. Det hviler et stort ansvar på dem, sier hun, og påpeker at det ikke bare er byfolk i Venstres nye stortingsgruppe.

LES OGSÅ: Hareide: Vi blir ikke noe støtteparti

Fiskeri

Etter det Vårt Land er kjent med har det vært større misnøye med jordbruksoppgjør blant Venstre-tillitsvalgte i vest enn det som kommer til uttrykk her.

Fylkesvaraordfører i Møre og Romsdal, Gunn Berit Gjerde, forklarer tilbakegangen i distriktene med Sp-vekst, Frp-frykt og lokale forhold.

– Ligger det andre spenninger by/land-skillet?

– Spenningen mellom liberale og sosialliberale er jo alltid oppe på landsmøtene. De følger en del av de samme linjene. Distriktsrepresentantene er kanskje litt mer opptatt av å være et sosialliberalt parti.

Hun er først og fremst bekymret for at fiskeripolitikken og kystlandbruket skal bli skadelidende når tre av fire vestlandsrepresentanter er borte:

– Det er veldig uheldig. Folk kan mest om det de har erfaring med. Distriktsrepresentantene har vært avgjørende i blant annet landbruksoppgjør, sier Gjerde.

Hun sier partiet har forsøkt å sikre goder for kystbøndene.

LES OGSÅ: Solberg til KrF og Venstre: Vi har god tid

Nyanser

– Det er tilbakegang i oljefylkene fra Møre til Agder, fastslår Per A. Thorbjørnsen.

Fra det mer urbane Stavanger har gruppeleder i bystyret Per A. Thorbjørnsen et annet svar på fallet på Vestlandet:

– Satt på spissen: 24. konsesjonsrunde. Ved å si at runden ikke skulle gjennomføres gikk vi fra restriktive til nærmest aksjonistiske. Vi kunne kombinert det med Paris-målene. I den runden ligger det titusenvis av arbeidsplasser. Venstre skapte uforutsigbarhet og usikkerhet.

Han er mer usikker på om distrikts-Venstre er særlig mer sosialliberale enn by-Venstre, men sier det historisk alltid har vært en forskjell på Vestlands- og Østlands-Venstre.

Alle Vårt Land har snakket roser innsatsen partifellene har gjort i byene. De gleder seg over at Venstre kom over sperregrensen og partiets sterke forhandlingsposisjon. Alle stedene det er snakk om har Venstre betraktelig bedre tall i lokalvalgene.