ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Dette mener folk flest om kirkens politiske engasjement

Halvparten av befolkningen mener Den norske kirke utøver et passe sterkt engasjement i politisk spørsmål.

ANNONSE
ANNONSE

FAKTA: Pave Frans

  • Pave Frans er Den katolske kirkes overhode siden 2013, den 266. paven.
  • Født som Jorge Mario Bergoglio 17. desember 1936 i Argentina, sønn av innvandrere fra Italia.
  • Utdannet kjemitekniker, ble så prest ved etter studier ved seminaret Villa Devoto i Buenos Aires, presteviet 1969.
  • Er den første paven fra Latin-Amerika, og den første paven til å ta navnet etter Frans av Assisi. Ingen andre paver har heller vært jesuitt.
  • Leder verdens største kirkesamfunn, 1,2 milliarder medlemmer.
Nyhet

– Kirken har et samfunnsansvar. Som en enhet veldig mange tilhører, og som en del av samfunnet, synes jeg ikke kirken burde være apolitisk, sier småbarnsmoren Ida Grøvik.

Sammen med en gruppe foreldre som er på babysang i Nordberg kirke i Oslo sier hun seg enige med det store flertallet i folket.

En meningsmåling Norstat har utført for Vårt Land viser at 52 prosent mener Den norske kirke og dens ledere engasjerer seg akkurat passe i konkrete politisk spørsmål. 14 prosent mener at Den norske kirke engasjerer seg altfor lite eller for lite, mens godt over det dobbelte, 34 prosent, sier kirken engasjerer seg altfor mye eller for mye.

– Uansett om det er snakk om politiske meninger, miljø, klima eller religion, synes jeg de burde mene noe, mener Grøvik.

– Fordi kirken skal ha funksjon som en slags moralsk røst?

– Ja. Så jeg synes det ville være rart og unaturlig om de meldte seg ut av samfunnsdebatten.

LES MER Listhaugs svar til biskopene

 

Sinnelag

Skattepolitikk, oljeboring, klimatiltak, bistand, flyktningpolitikk – og asylinnstramminger; i den senere tid har ledere i Den norske kirke påpekt både feil, mangler og løsninger i en rekke politiske stridssaker.

Senest ute var biskop Ingeborg Midttømme i Møre. Hun refset innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og regjeringens innstrammingspakke på asylfeltet. «Flyktningstrømmen blir ikke borte av at land lukker grensene sine», mente biskopen. Og fikk svar på tiltale fra Listhaug:

«Kirken har det privilegiet at den kan rendyrke sinnelagsetikken og neglisjere de konsekvensetiske sidene», skrev statsråden på Verdidebatt.no.

 

Verdier

På de røde plastmattene i Nordberg kirke sitter også Lene Anette Rustad. Akkurat som Ida Grøvik heier hun på kirkens samfunnsengasjement.

– Jeg syns egentlig de gangene de har gjort det, har det vært positivt. Jeg syns det må være greit at kirken snakker om sine verdier, og uttaler seg på vegne av sine verdier, sier hun, og trekker særlig fram at hun setter pris på kirkens miljøengasjement.

LES MER Angriper ytringsfriheten

 

Partilinjen

Brutt ned på velgere, viser Norstat-tallene at det går et tydelig skille mellom partiene i synet på kirkens engasjement:

• 65 prosent av Frp-velgerne mener Den norske kirke engasjerer seg altfor mye eller for mye i konkret politiske spørsmål.

• 49 prosent av Høyres velgere sier det samme.

– Her følger velgerne, særlig Frp sine, partiets linje. I synet på Den norske kirkes engasjement stiller Frp-velgerne seg bak Sylvi Listhaugs angrep på kirken, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

Bare 6 prosent av Frps velgere mener kirken engasjerer seg altfor lite og for lite.

 

Passe

Aardal mener det er vanskelig å se på tallene som en generell kommentar til Den norske kirkes engasjement i politiske saker. Aardal tror at den siste tids asylstrid mellom innvandringsministeren og flere biskoper preger svarene i målingen.

Med unntak av Høyres og Frps velgere, sier noe over halvparten av velgerne til Ap, KrF, Sp, SV, Venstre og MDG at kirken engasjerer seg akkurat passe i konkret politisk spørsmål – svarene varierer fra 56 til 66 prosent.

I den andre enden av skalaen sier Norstat-tallene dette:

• 11 prosent av SV-velgerne mener kirken engasjerer seg altfor mye eller for mye.

• 17 prosent av KrF-velgerne sier kirken engasjerer seg for mye, ingen altfor mye.

• 34 prosent av Senterpartiet-velgerne mener kirken engasjerer seg altfor mye eller for mye.

LES MER Biskoper ikke omvendt etter oljeutflukt

 

Konkret

I dag er det diakon Åshild Stordrange Storheim som har ansvaret for babysangen på Nordberg. Hun er tydelig på at kirken og kirkens ledere skal engasjere seg i samfunnet.

– Utfordringen er at kirken består av folk med veldig ulike meninger, sier Stordrange Storheim, og utdyper:

– Det er en balansegang, hvor sterkt man skal gå inn i konkrete politiske saker, versus å snakke generelt om de temaene som Jesus var opptatt av.

Diakonen mener Den norske kirke skal være konkret, som flere kirkeledere har vært i flyktningsaken.

– Men jeg støtter mye av det kirken har uttalt seg om i samfunnsdebatten. Da er det lettere for meg å si at det er greit. Hvis de hadde gått i motsatt retning, hadde det kanskje vært jeg som hadde meldt meg ut.

 

Radikal

Valgforsker Bernt Aardal sier seg enig:

– Velgere som er enige med kirken i sak finner det lett å stille seg bak kirkens engasjement. De som er i mot vil lettere kritisere kirken for engasjementet.

Aardal sier kritikk mot Den norske kirke for engasjement i politisk spørsmål ikke er av ny dato. Mens kirken i dag blir kritisert for å være for radikal, kunne den tidligere bli kritisert for å være på establishmentets side.

ANNONSE
Nyhet

– Kirken har et samfunnsansvar. Som en enhet veldig mange tilhører, og som en del av samfunnet, synes jeg ikke kirken burde være apolitisk, sier småbarnsmoren Ida Grøvik.

Sammen med en gruppe foreldre som er på babysang i Nordberg kirke i Oslo sier hun seg enige med det store flertallet i folket.

En meningsmåling Norstat har utført for Vårt Land viser at 52 prosent mener Den norske kirke og dens ledere engasjerer seg akkurat passe i konkrete politisk spørsmål. 14 prosent mener at Den norske kirke engasjerer seg altfor lite eller for lite, mens godt over det dobbelte, 34 prosent, sier kirken engasjerer seg altfor mye eller for mye.

– Uansett om det er snakk om politiske meninger, miljø, klima eller religion, synes jeg de burde mene noe, mener Grøvik.

– Fordi kirken skal ha funksjon som en slags moralsk røst?

– Ja. Så jeg synes det ville være rart og unaturlig om de meldte seg ut av samfunnsdebatten.

LES MER Listhaugs svar til biskopene

 

Sinnelag

Skattepolitikk, oljeboring, klimatiltak, bistand, flyktningpolitikk – og asylinnstramminger; i den senere tid har ledere i Den norske kirke påpekt både feil, mangler og løsninger i en rekke politiske stridssaker.

Senest ute var biskop Ingeborg Midttømme i Møre. Hun refset innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og regjeringens innstrammingspakke på asylfeltet. «Flyktningstrømmen blir ikke borte av at land lukker grensene sine», mente biskopen. Og fikk svar på tiltale fra Listhaug:

«Kirken har det privilegiet at den kan rendyrke sinnelagsetikken og neglisjere de konsekvensetiske sidene», skrev statsråden på Verdidebatt.no.

 

Verdier

På de røde plastmattene i Nordberg kirke sitter også Lene Anette Rustad. Akkurat som Ida Grøvik heier hun på kirkens samfunnsengasjement.

– Jeg syns egentlig de gangene de har gjort det, har det vært positivt. Jeg syns det må være greit at kirken snakker om sine verdier, og uttaler seg på vegne av sine verdier, sier hun, og trekker særlig fram at hun setter pris på kirkens miljøengasjement.

LES MER Angriper ytringsfriheten

 

Partilinjen

Brutt ned på velgere, viser Norstat-tallene at det går et tydelig skille mellom partiene i synet på kirkens engasjement:

• 65 prosent av Frp-velgerne mener Den norske kirke engasjerer seg altfor mye eller for mye i konkret politiske spørsmål.

• 49 prosent av Høyres velgere sier det samme.

– Her følger velgerne, særlig Frp sine, partiets linje. I synet på Den norske kirkes engasjement stiller Frp-velgerne seg bak Sylvi Listhaugs angrep på kirken, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

Bare 6 prosent av Frps velgere mener kirken engasjerer seg altfor lite og for lite.

 

Passe

Aardal mener det er vanskelig å se på tallene som en generell kommentar til Den norske kirkes engasjement i politiske saker. Aardal tror at den siste tids asylstrid mellom innvandringsministeren og flere biskoper preger svarene i målingen.

Med unntak av Høyres og Frps velgere, sier noe over halvparten av velgerne til Ap, KrF, Sp, SV, Venstre og MDG at kirken engasjerer seg akkurat passe i konkret politisk spørsmål – svarene varierer fra 56 til 66 prosent.

I den andre enden av skalaen sier Norstat-tallene dette:

• 11 prosent av SV-velgerne mener kirken engasjerer seg altfor mye eller for mye.

• 17 prosent av KrF-velgerne sier kirken engasjerer seg for mye, ingen altfor mye.

• 34 prosent av Senterpartiet-velgerne mener kirken engasjerer seg altfor mye eller for mye.

LES MER Biskoper ikke omvendt etter oljeutflukt

 

Konkret

I dag er det diakon Åshild Stordrange Storheim som har ansvaret for babysangen på Nordberg. Hun er tydelig på at kirken og kirkens ledere skal engasjere seg i samfunnet.

– Utfordringen er at kirken består av folk med veldig ulike meninger, sier Stordrange Storheim, og utdyper:

– Det er en balansegang, hvor sterkt man skal gå inn i konkrete politiske saker, versus å snakke generelt om de temaene som Jesus var opptatt av.

Diakonen mener Den norske kirke skal være konkret, som flere kirkeledere har vært i flyktningsaken.

– Men jeg støtter mye av det kirken har uttalt seg om i samfunnsdebatten. Da er det lettere for meg å si at det er greit. Hvis de hadde gått i motsatt retning, hadde det kanskje vært jeg som hadde meldt meg ut.

 

Radikal

Valgforsker Bernt Aardal sier seg enig:

– Velgere som er enige med kirken i sak finner det lett å stille seg bak kirkens engasjement. De som er i mot vil lettere kritisere kirken for engasjementet.

Aardal sier kritikk mot Den norske kirke for engasjement i politisk spørsmål ikke er av ny dato. Mens kirken i dag blir kritisert for å være for radikal, kunne den tidligere bli kritisert for å være på establishmentets side.

ANNONSE

FAKTA: Pave Frans

  • Pave Frans er Den katolske kirkes overhode siden 2013, den 266. paven.
  • Født som Jorge Mario Bergoglio 17. desember 1936 i Argentina, sønn av innvandrere fra Italia.
  • Utdannet kjemitekniker, ble så prest ved etter studier ved seminaret Villa Devoto i Buenos Aires, presteviet 1969.
  • Er den første paven fra Latin-Amerika, og den første paven til å ta navnet etter Frans av Assisi. Ingen andre paver har heller vært jesuitt.
  • Leder verdens største kirkesamfunn, 1,2 milliarder medlemmer.