Nyheter

Dette kunne hun bygget image med

Maiken Charlotte Hetle lot være, men mange faller for fristelsen til å bruke gode gjerninger til å bygge image på sosiale medier. – Problematisk, mener bistandsorganisasjon.

– Jeg har valgt å ikke legge ut bilder fra barnehjemmet. Jeg dro ned fordi jeg ønsket å hjelpe dem, ikke fordi jeg ville vise andre at jeg gjorde det, sier Maiken Charlotte Hetle (20).

I januar dro hun på et seks ukers langt opphold som frivillig på et barnehjem i Cape Town i Sør-Afrika. Da hun dro hadde hun et bevisst forhold til hva hun ville – og ikke ville – dele av bilder fra turen på sosiale medier.

– Jeg synes det blir feil å fokusere på den jobben vi gjør og at vi reiser ned for å hjelpe disse barna. Jeg har gjort frivillig arbeid her hjemme også, men har ikke noe behov for å vise det frem til andre.

Ukritisk deling

Mandag skrev Vårt Land om frivillige nordmenn som betaler tusenvis av kroner for å reise til et annet land og jobbe med vanskeligstilte barn. Ordningen møtte kritikk fra blant annet Redd Barna, som mente det var problematisk at barn skulle bygge opp tette relasjoner til mennesker som så reiste hjem igjen etter kort tid.

Nå får de frivillige som engasjerer seg i denne typen program også kritikk for hvordan de opptrer i sosiale medier, blant annet når det gjelder deling av bilder.

– Vi ser at mange av dem som har reist ut på korte, frivillige oppdrag i regi av en humanitær organisasjon, ukritisk deler bilder fra oppholdet på sosiale medier, sier Inga Marie Nymo Riseth, leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH).

LES OGSÅ: Nordmenn vil ha svar på om nødhjelp virker

Privatliv

– Det kan være et bilde av et lite barnehjemsbarn man har latt seg avbilde med etter å ha jobbet med barnet i noen måneder. Når man kommer hjem setter man det som profilbilde på Facebook, ja til og med på Tinder.

Hun minner om at også barn har rett til privatliv.

– I Norge har vi veldig strenge regler for publisering av bilder av barn, men det kan virke som om at disse reglene ikke gjelder for barn fra andre land.

LES OGSÅ: Charterturister gir bistand til flyktninger

Årsakene bak

Riseth er kritisk til hvilke signaler bildene sender.

– Slike bilder bygger opp under et narrativ om at hvite mennesker kan redde verden ved å reise ned til Afrika for å løse andres problemer. Det er svært problematisk.

Hun mener folk må bli flinkere til å sette bildene inn i en kontekst.

– Hvis man har erfaringer fra en konflikt, eller har sett fattigdom med egne øyne, så skjønner jeg at man vil dele og snakke om disse opplevelsene. Men da er det viktig at man også snakker om årsakene bak, og ikke bare enkeltmøtene eller enkelthendelsene.

– Er dette problematisk selv om det bidrar til at pengene kommer inn og folk fortsetter å engasjere seg?

– Ja, det mener jeg. Gjør man det kun for å bygge et image, kan det føre til at man ikke setter seg like godt inn i saken. Dermed kan engasjementet bli feilslått.

LES OGSÅ: Få nordmenn er CV-ryttere

Image-bygging

– Mye av det vi deler i sosiale medier deler vi bevist, nettopp for å bygge opp et image, sier Cecilie Staude, høyskolelektor ved BI, og fortsetter:

– Det du deler sier noe om hvem du er, og har en betydning for hvordan folk oppfatter deg for eksempel når du søker jobb.

Hun mener privatpersoners aktivitet på sosiale medier er positivt for bistandsorganisasjonene.

– Mange hjelpeorganisasjoner med begrensede ressurser har stor nytte av at privatpersoner deler innhold om og fra deres program. Det setter tema på dagsorden.

Det er Maiken Charlotte Hetle enig i.

– Det positive med slik bildedeling er at det kan øke rekrutteringen av folk som vil jobbe frivillig.

– Tror du mange deler bildene bevist for å bygge opp et image?

– Ja, det tror jeg dessverre. Jeg ser at det er mange som legget ut mange bilder fra oppholdet på barnehjemmet. De tenker kanskje at det ser bra ut på CV-en.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter