Nyheter

Dette er folkets dom over prestenes talegaver

Prekenen er kommet i miskreditt, mener forsker. Ny studie avslører hva kirkegjengerne forventer av norske prekener.

Kirkegjengerne ønsker seg ærlige, engasjerte og troverdige prester som ikke gir lettvinte svar om vanskelige temaer eller banaliserer bibeltekster.

Dette er noen av konkusjonene sokneprest Hilde Fylling trekker etter å ha gjennomført en kvalitativ studie om hvordan kirkegjengere vurderer prekener.

– Av dette har jeg lært at jeg må skjerpe meg som predikant. Jeg kan ikke levere halvgode prekener, sier Fylling som er sokneprest i Kjerringøy i Bodø.

LES OGSÅ: Bedre prekener skal få folk tilbake i kirkene

I fjor mottok hun Olavsstipendet som Bispemøtet deler ut. «Hellige ord i vanlige liv» er tittelen på prosjektet hennes der folk som fast eller sporadisk deltar på gudstjenester har fått si sin ærlige mening om prestenes innsats på prekestolen.

– Blir prestene dømt nord og ned som predikanter?

– Nei. I mitt materiale gjenfinner jeg lite «nedsnakking» av prester, slik vi jevnlig ser i medier. Men kirkegjengerne har store forventninger til predikantene, og klare og tydelige meldinger om hva de synes fungerer godt og dårlig.


Og så er det jo en kunst, tenker jeg. Det er faktisk en kunst, det er noe man må øve på, ikke ta lett på.


– Er forbløffende samstemte

– Hva er du mest overrasket over i svarene du har fått?

– At selv om de som svarer er forskjellige når det gjelder alder, kjønn, geografi, kirketilhørighet og utdannelse, så er de forbløffende samstemte om hva som gjør prekener gode. Når vi prester snakker om våre prekener sier vi gjerne at folk er så forskjellige, og at vi forhåpentlig «treffer» noen med det vi sier. Men her viser det seg at folk egentlig er ganske like.

– Hvordan er den gode prekenen - slik dine informanter ser det?

– «Prestestemme» og «prestespråk» skaper avstand. Man må bruke ord slik at folk skjønner hva presten snakker om, og aktualiseringer som er forståelige, gjenkjennelige og inkluderende. Prestens engasjement og troverdighet blir, litt overraskende, fremhevet som avgjørende for at en preken skal fungere godt. Hvis presten ikke er engasjert og ikke går personlig inn i prekenen, fungerer det dårlig.

LES OGSÅ: Det er en god tradisjon at prekenen er kjedelig

Vil ikke ha prest som ikke tror på Gud

– Hva gjør at en predikant blir troverdig?

– De forventer at hun eller han deler av sin egen erfaring og er ærlig også om vanskelige temaer. De ønsker seg prester som viser at de forstår og at de selv lever med tvil og usikkerhet i sin kristne tro. Samtidig går den en grense for hvor langt denne ærligheten kan trekkes. En prest som ikke tror på Gud, vil de ikke ha. Presten skal sette ord på og gi gode bilder av troens liv, til oppmuntring og styrke for menighetens tro. Hvis ikke, blir spriket mellom det presten sier så stort at hun eller han oppleves uærlig. Hvis presten ikke er engasjert kan jeg ikke se for meg at det er en god preken. Om noe er uviktig for meg, da ser og hører tilhørerne det.

LES MER: Anmeldelse av Fadervår

Predikantens dødssynd

– Hva er dødssynd nummer én for en predikant?

– Tørre foredrag, «bibeltime-aktige» tekstgjennomganger eller uengasjerte prester, vil ingen ha. Da blir talen likegyldige eller bare tørre ord. Det som virkelig irriterer, er ekskluderende språk og bildebruk. Hvis presten for eksempel snakker om en film som bare noen har sett, uten å forklare sammenhengen, blir det ekskluderende for dem som ikke har sett den filmen. Det andre som irriterer sterkt er hvis man viser manglende respekt for kirkegjengernes egne religiøse erfaringer. Det kan for eksempel handle om at presten advarer mot å tro på helbredelse ved bønn mens tilhøreren sitter med erfaringer fra helbredelse.

– Hva gjør at prekener fungerer godt?

– De gode opplevelsene beskrives som et slags møte mellom det presten har på hjertet, prestens kunnskap og deres egne refleksjoner. De bidrar til å møte kirkegjengerens liv og erfaringer. Svarene kan godt oppsummeres med den svenske teologen og forfatterens ord: At prekenen på sitt beste er en replikk inn i menneskets egen samtale om liv, Gud og tro.

Har forventninger til presten

Hilde Fylling, som til daglig er sokneprest på Kjerringøy i Bodø, har hentet sine informanter fra Bodø-, Harstad- og Tromsø-områdene. Hun tror deres synspunkter kan være nokså allmenne for holdningen blant faste eller mer sporadiske gudstjenestedeltakere i Den norske kirke.

– Men er egentlig prekenen så viktig som helhetsopplevelsen i gudstjenesten for folk flest?

– Mange sier at prekenen er det viktigste. Min opplevelse er at prekenen nesten er kommet litt i miskreditt og er fratatt betydning i gudstjenestefeiringen. Vi har fått gudstjenestereformer, men de har handlet bare om liturgi. Nå er det på tide å rette mer oppmerksomhet mot prekenen og dens betydning i gudstjenesten.

LES OGSÅ: En god preken er som kino i hodet

Kan ikke ta lett på preken-jobben

– Hva er den viktigste lærdommen du selv har hatt av dette dypdykket i forventninger og erfaringer blant folk i kirkebenkene?

– At jeg ikke kan ta lett på denne del av jobben. Jeg må skjerpe meg som predikant. Jeg kan ikke levere halvgode prekener. Og jeg har lært at jeg må bruke tid på å la mitt liv møte bibelteksten, ikke bare som teolog se på teksten og konteksten. Jeg må våge å være ærlig og spørre: Hva er viktig for meg – når bibelteksten møter mitt religiøse liv og mitt hverdagsliv?

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter