Nyheter

Dette er de blå-blås klimagrep

Miljøorganisasjonene er ikke imponert over regjerings «grønne ordskifte» Se de konkrete miljøtiltakene i bildekarusellen øverst.

Bilde 1 av 7

Begrepet «det grønne skiftet» har blitt et honnørord som kastes rundt i det offentlige ordskiftet, også i vurderingen av årets statsbudsjett: Mens de blåblå mener de har laget et solid klimabudsjett, hevder miljøorganisasjonene vi er milevis unna grønn omstilling.

– Dette er ikke et grønt skifte­, bare et grønt ordskifte, sa Bellona­-leder Frederic Hauge da statsbudsjettet ble lagt frem onsdag, og høstet støtte fra en samlet miljøbevegelse.

Regjeringens klimasjef, Tine Sundtoft, var av en helt annen oppfatning:

– Hvordan er det mulig å se rødt når statsbudsjettet for 2016 er det grønneste budsjettet som noensinne er lagt fram? spurte klimaministeren i Dagsavisen i går.

Hvem har rett

Vårt Land har funnet frem til forskernes og miljøorganisasjonenes egen 


definisjon av det grønne skiftet. Det sier det betyr å sikre overgangen fra olje, gass og kull til forbybar energi­ i alle ledd – som hvordan vi beveger­ oss, hva vi spiser­, hvordan vi bor, og hvordan vi produserer og fordeler 
energi.

– Det grønne skiftet handler om å ta valgene som tar oss i retning lavutslippssamfunnet, og vekk fra fossil energi, oppsummerer Cicero-forsker Steffen Kallbekken.

LES MER: Håper Siv Jensen har lært fra i fjor

Spriker

Gjennom definisjonen av det grønne skiftet har Vårt Land stilt opp en rekke klimatiltak sikret gjennom statsbudsjettet. Vi har sammenlignet dem med tiltakene miljøbevegelsen selv mener må til.

Samlet gir det et oversiktsbilde­ over hvorfor regjeringen og Miljø­-Norge spriker i meningene­ om årets statsbudsjett er et klimabudsjett­.

Oppsummert er disse de viktigste punktene det strides om:

Om det regjeringen kaller samferdselssatsing er et reelt løft for klimaet eller ikke: Hvordan og hvor mye skal det satses på vei versus kollektiv og jernbane?

Om skatte- og avgiftssystemet brukes i stor nok grad: Ligger det nok pisker og gulrøtter inne for å 

vri samfunnet i en grønn samfunnsretning?

Dit pengene går

Blant tiltakene regjeringen skryter av som offensive klimagrep, er blant annet økning i bevilgningene til Enova og Innovasjon Norge, satsing på pilotordning for biogass og mer penger til klimatiltak i skog og myr.

Også disse punktene trekkes frem:

Ferske innskudd til klima- og energifondet

Næringslivet får mer penger til miljøteknologi

Kjøp av flere godkjente FN-kvoter

– Summen av tiltakene i budsjettet peker i retning av en nødvendig omstilling, oppsummerte klimaminister Tine Sundtoft.

LES MER: Nina Jensen synes regjeringen skuffer stort.

Asfaltering

Miljøbevegelsen applauderer flere tiltak. Men frustreres over at det ikke er nok:

– Hadde vi hatt 80 år på oss på å snu økonomien, hadde vi vært på rett spor, sier Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.

Både han og Zero-sjef Marius Holm etterlyser mer enn penger til forskning og enkelttiltak. Holm mener det aller viktigste klimavirkemiddelet er å øke CO2-avgiften på bensin, diesel, olje og gass, som nå står stille.

Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, forstår heller ikke hvorfor vei skal favoriseres over tog.

– Statsbudsjettet legger opp til asfaltering av Norge, sier han.

Urimelig

Høyres miljøtalsmann Nikolai Astrup mener kritikken fra miljøorganisasjonene er fullstendig urimelig.

– Ingen andre regjeringer har gjort så mye for klimasatsingen som denne. Vi leverer på kollektivtrafikk, jernbane, grønn industri, fornybar energi og grønnere transportsektor, og kommer til å nå målet om 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030 i samarbeid med EU. Vi er i gang med det grønne skiftet, men det skjer ikke over natten.

Han peker blant annet på CO2 fangst og lagring, kollektivtransport og bevilgninger til klimateknologifondet som områder hvor de blå har satset mye, og mer enn tidligere regjeringer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter