Religion

Derfor forlater de kirken

Enkeltsaker får mange til å melde seg ut av kirken. – Mange hører kun om kirken gjennom mediene, sier svensk redaktør.

– Enkeltsaker får folk som allerede har vurdert å melde seg ut til å gjøre alvor av det.

Det sier kirkehistoriker og rektor ved Menighetsfakultetet (MF), Vidar L. Haanes.

I går skrev Vårt Land at 13.300 svensker har meldt seg ut av Svenske kyrkan etter pengeskandalen som omfatter enorme reiseregninger og luksusreiser for kirkens ansatte.

LES OGSÅ: Kirkelig medlemsras etter penge-avsløringer

Mange eksempler

De svenske utmeldingene er langt fra enestående. Saker om for eksempel pengemisbruk, seksuelle overgrep og homofilistrid dominerer medienes dekning av hva som skjer i kirkene, og av og til ender det med en serie av utmeldinger. Et kjapt blikk på kirkene i de nordiske landene viser følgende:

I 2011 meldte 30.000 finner seg ut av folkekirken etter en opphetet TV-debatt om homofili, hvor en kristen politiker ble oppfattet som anti-homofil.

Her hjemme har 4.000 meldt seg ut av Den norske kirke etter at likekjønnet vigsel ble vedtatt i april. Man kunne se lignende utmeldingstall etter samme debatt i Danmark i 2012.

Ateistisk Selskabs busskampanje i Danmark og den brede omtalen av denne i mediene skal ha fått 10.000 dansker til å forlate folkekirken. Bussene i Odense kjører rundt med spørsmål som «Hvorfor tro på en gud?» og «Hvorfor koster tro noe?».

LES OGSÅ: Rekordutmelding i Den norske kirke i fjor

LES OGSÅ: Opplever kirkelig medlemsras etter ateistisk reklamekampanje

– Mediene har avgjørende rolle

Debattredaktør i den svenske avisen Dagen, Elisabeth Sandlund, tror enkeltsakene ofte blir dråpen som får begeret til å renne over.

– Mediene spiller en avgjørende rolle i å formidle informasjon om hva som skjer i kirken, men de fleste omtaler bare de enkle og lett forståelige sakene, sier Sandlund til den danske avisen Kristeligt Dagblad.

Hun mener det er åpenbart at mediene heller vil ha skandaler enn teologi, og påpeker at mange kirkemedlemmer kun hører om kirken når den omtales i mediene. Når de fleste sakene da omhandler omstridte enkeltsaker, vil det gi mange et skjevt bilde av hva som foregår i kirken.

Oppblåste mediesaker

Sandlund får støtte av Vidar L. Haanes ved MF. Han tror flere ville latt være å melde seg ut dersom de hadde hatt tilhørighet til en lokal menighet, og slik fikk vite mer om hva som vanligvis skjer i kirken.

– Nyansene mangler ofte i mediedekningen av kirken. De som intervjues i kristne dagsaviser blir ofte polarisert. For dem som ikke går jevnlig i kirken, er det klart at inntrykket blir noe skjevt.

Haanes viser videre til pengesaken i Sverige.

– Det gjelder jo svært få menigheter. Da vil man jo normalt ikke tenke at det er et problem som gjelder hele kirken. Men saken blir blåst opp, og folk melder seg ut, sier han.

Han påpeker at Svenska kyrkan har hatt store årlige utmeldinger siden stat og kirke skilte lag i 2000, og viser videre til at medlemmene også betaler kirkeskatt.

– Det kan ha fått mange til å reagere spesielt i denne saken.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kløft mellom aktive og sovende

Ole Preben Riis, professor emeritus ved Universitetet i Agder, sier til Kristeligt Dagblad at forskjellene mellom den lokale kirken og folkekirken som institusjon lett forsvinner for den brede gruppen av sovende medlemmer.

– I små menigheter er presten en del av det sosiale fellesskapet og kan lettere gå inn i diskusjoner og forsvare kirken. Men i de større sammenhengene er ikke kirkene like flinke til å komme gjennom og vise hva de står for.

Han mener dette skaper en kløft mellom de aktive medlemmene som selv søker til kirken for diskusjon, og den store gruppen sovende medlemmer som følger sakene gjennom mediedekningen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion