Nyheter

Bygger bro med tolerant sekularisme

Bård Vegar Solhjell ser ingen motsetning mellom en livssynsnøytral og en livssyns­åpen stat. Samtidig mener den tidligere SV-nestlederen konservativ islam må endres for å fungere i Norge.

Både Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har kritisert ­Sosialistisk Venstrepartis nye program for å gå lenger enn før for å gjøre staten livssynsnøytral. Landsmøtet vedtok nylig at også barnehagene må være livssynsnøytrale.

I sin nye bok, Uro: En historie om Norges framtid, gir Bård Vegar Solhjell et slags svar på tiltale. I kapittelet «Tolerant sekularisme» reflekterer den tidligere SV-nestlederen over de store linjene og temaene i norsk religionsdebatt.

Toleranse

– Med begrepet ­tolerant sekularisme forsøker jeg å bygge bro mellom to ­uttrykk som ofte settes opp mot hverandre: livssynsnøytralt og livssynsåpent. Staten må være nøytral, men legge til rette for at samfunnet skal ha stort rom for tros- og livssynsuttrykk.

I praktisk politikk synes Solhjell til forveksling lik partiet sitt:

• Mer overordnet: Folkekirke og kristen kulturarv ut av grunnlov og grunnskolens formålsparagraf. Nei til K i KRLE og en definert, høy kristendomsandel.

• Mer hverdagslig: Nei til kjønnsdelt svømmeundervisning og bønnerom i skolen.

Religion er et fenomen med Janus-ansikt, med en god og en mørk side, skal vi tro Solhjell. Samtidig ser han sekularisering, religiøse autoriteter og normers svekkede autoritet i samfunnet, som et «helt sentralt fremskritt», som har bidratt til for eksempel likestilling.

Konservativ islam

Mens Den norske kirke har utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen, er situasjonen en annen for islam, ifølge Solhjell. Islam har blitt en betydelig minoritetsreligion og mange muslimer kommer fra et «veldig konservativt ståsted», mener han.

– Når jeg leser Muhammed Usman Ranas bok Norsk islam, så tror jeg ikke at en sterkt konservativ islam kan fungere som en integrert del av Norge slik vi kjenner det i dag. Akkurat som Den norske kirke har utviklet seg i takt med samfunnet, mener jeg at også andre livssyn må det.

Hvordan skal endringen skje?

– Som i kirken må endringene komme innenfra, men historien viser at et mildt press bidrar. Ekteskap for homofile, samt kvinnelige prester, er eksempler på det. Jeg er åpen for virkemidler som å stille krav til likestilling i trossamfunns styrer. Samtidig støtter jeg alle teologisk baserte unntak for trossamfunn.

– Farlig avvising

Kan en så bastant nøytralitetslinje i offentlige fellesarenaer som skolen ha motsatt effekt? Er du med i en sekt, så vil avvisning heller styrke din overbevisning? Kan ikke det å åpne opp for flere uttrykk for tro virke mer modererende?

– Jeg kjenner teorien og tror at den voldsomme avvisningen av islam i deler av samfunnet er farlig. Motsatt tror jeg at det er feil ikke å ha noen klare forventninger også og at vi må ha et klart uttrykt, felles verdigrunnlag.

Verdikommisjon

Solhjell var blant dem som latterliggjorde Kjell Magne Bondeviks verdikommisjon fra 1998. Nå foreslår han selv at det lages et sett med verdier som det store flertallet i Norge deler, og vil ha en bred debatt om verdier, melder NTB.

– Uansett hvilket hovedsyn du har på religionens plass i samfunnet, støter man på spørsmål som ikke har åpenbare svar, men må veie verdier mot hverandre. Bønnerom er et slikt. Jeg mener skolen skal være en livssynsnøytral arena, der det ikke skal legges til rette for eller oppfordres til religionsutøvelse. Og jeg er imot kjønnsdelt svømmeundervisning, fordi likestilling veier tyngre for meg, sier Solhjell, og legger til:

– Jeg kjenner meg ikke igjen i religion som landeplage, slik Arnulf Øverland beskrev det. Personlig er jeg nok mer opptatt av at du ikke kan forstå verden uten å forstå religion enn mange­ andre på venstresiden er. 
Derfor mener jeg elever bør 
delta i julegudstjeneste, for 
eksempel.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter