Kultur

Byens spor av nåde

Det kom en ny makt til byen. Nye ideer og nye kirker. Et helt nytt bysentrum. Trondheim er full av spor etter reformasjonen.

– Herfra ble Norge og Den norske kirke oppløst med et pennestrøk i reformasjonen. Det kan sies så radikalt at det ikke var noen kirke i Norge etter 1537.

Pilegrimsprest Einar Vegge står bredbeint midt i Erkebispegården mens han forteller. Dette var det kirkelige maktsentrum i Norge fram til erkebiskop Olav Engelbrektsson måtte forlate landet. Vegge skal vise oss hvordan reformasjonen kommer til overflaten i Trondheim.

500 år har gått siden Martin Luther slo opp sine teser og startet det som skulle omvelte hele Europa. Trondheim har tydelige spor av reformatorisk historie – ikke bare i teologi, men også vitenskap, arkitektur og sosiale forhold. Det handler også om hvordan et helt land sakte ble endret av den nye, lutherske tankegangen.

Sporene er satt av mennesker som lot seg prege av Luthers protestantiske lære.

Nidarosdomen blir kompass i byen

Vi kommer ikke utenom Nidarosdomens sentrale rolle i denne historien. Den store, katolsk bygde katedralen var et monumentalt bygg på 1500-tallet der den lå blant åker og eng. I dag er den en del av sentrum.

Da man skulle konstruere en ny by etter bybrannen i 1681 ble den preget av barokken, som var dominerende stilart på den tiden. Barokkens overdådighet skulle vise at kongen hadde en overlegen maktposisjon som Guds øverste representant på jorden.

Katedralen ble et kompass for gater og bygg i byen. Den nye festningen Christiansten, på åsene over byen, ble lagt på vest-øst-aksen gjennom katedralen. Fra før ender nord-sør-aksen i domen på Nidarholm, også kalt Munkholmen, der det lå et benediktinerkloster fram til 1537.

– Det er artig å se at dette mønsteret følger man så seint som i 1910, da hovedbygningen på dagens NTNU ble bygget, sier Vegge og peker sørover på universitetsområdet på Gløshaugen.

I dag er NTNU Norges største universitet.

I småhusene langs Trondheims trange gater, veitene, ble det holdt bibeltimer og forkynnelse for allmuen inspirert av den nye pietismen.

Et nytt syn på vitenskap i byen

– Hit kommer foreldre i Trondheim med barna sine, forteller Einar Vegge.

Han står ved en lav, ferskenfarget bygning. Like ved ligger et mer moderne hus, Gunnerusbiblioteket. Dette er museumsområdet til De vitenskapelige samlinger. I fortellingen om reformasjonens Trondheim har vi vandret inn i 1700-tallet og møter på Johan Ernst Gunnerus, som blir biskop i 1758. Dette er i statspietismens tid, men samtidig en slags opplysningstid der det innføres allmueskoler, konfirmasjon og Erik Pontoppidan kommer med sin forklaring til Luthers katekisme.

– Gunnerus sa at Gud har gitt oss to bøker - Bibelen og naturens bok. Det kunne man si i middelalderen også, men konsekvensen nå blir helt ny. Dette er nemlig tiden da folk utvikler nysgjerrighet på naturfilosofi, som er begynnelsen på den moderne vitenskapen, sier Vegge og kaller Gunnerus en opplysningsteolog.

Biskopens samling av planter, dyr og fisker på sprit danner grunnlaget for De vitenskapelige samlinger.

– Det er slående at den kunnskapsorienterte naturfascinasjonen ikke kommer i konflikt med den kristne teologien, sier Vegge.

Dette er spesielt for Skandinavia og helt spesielt for denne delen av Norge. Andre steder i Europa skaper dette konflikt.

Folk skal hjelpes og oppdras

I bydelen Kalvskinnet ble det på 16- og 1700-tallet bygget institusjoner for folk som faller utenfor samfunnet.

– De ble bygget som omsorg- og oppdragelsesanstalter, forteller Einar Vegge.

Det store trebygningen som huser Frostating lagmannsrett var tukthus fra 1732. Christian 6. er konge i Danmark-Norge. Han er bevisst på at han vil være en rettferdig konge og forvalte Guds makt. Kongen gir lover som skal oppdra folket til å bli et gudelig folk, og kirken er den del av dette apparatet.

På tukthuset havnet kvinner som hadde vært utsatt for incest eller utenomekteskapelige forhold. Her skulle de forbedres og oppdras.

Like ved ligger Trondhjems hospital. Her ligger den første åttekantede kirken som ble bygget i Norge i 1705. Dette var del av den nye lutherske kirkearkitekturen. I en tid med nye ideer tillot seg også å eksperimentere med de mange nye kirkebyggene. På innsiden laget man plass til benker for at folk skulle sitte og lytte til preken, som ble viktig i gudstjenesten.

Den åttekantede sentrum av kirken ved Trondhjems hospital er en av de nye lutherske kirkene der man eksperimenterte med arkitekturen.

Anne Margrethes konventikler

De trange gatene kalles veiter i Trondheim. I et lavt trehus blant fattigfolk bodde Anne Margrethe Ingebrigtsdatter som ble inspirert av de tyske herrnhutenes tanker om protestantisk misjon. Hun holdt bibeltimer og oppbyggelige samlinger, og folk flokket seg rundt hennes hus. I 1740 ble det bråk rundt huset, og slike forsamlinger – konventikler – som ikke sognepresten hadde kontroll på, ble forbudt med Konventikkelplakaten.

Den pietistiske tradisjonen, som haugianerne var en del av, dominerer byen på 1800-tallet. Pietismen og opplysningstankene finner sammen, blant annet i Mikkel Grendahl, som tar seg utdannelse og driver et mønsterbruk på Havstein gård på Strinda i Trondheim.

– Der ligger Havstein kirke nå, sier Vegge og peker.

Som stortingsrepresentant er Grendahl med på å fjerne Konventikkelplakaten i 1842. Nå er det ikke lenger forbudt for lekpredikanter å holde religiøse forsamlinger. Grendahl holder husmøter hjemme på gården sin. Det var knapt noen bonde på Strinda som ikke ble omvendt, ifølge Vegge.

Pilegrimsprest Einar Vegge er guide gjennom et Trondheim som forteller om katolsk og protestantisk historie.

Pietismens idealer slo ut i misjon og veldedighet

Inne på folkebiblioteket, som er byens gamle rådhus satt Hans Nielsen Hauge i arrest i 1799 for å ha brutt Konventikkelplakaten. I misjonsbølgen etter Hauge er Randi Solem forkynner og en av Hauges betrodde ledere. Hun er også en del av en grundvigiansk menighet i byen og formidler ivrig Nikolai F.S. Grundtvigs opplysningstanker.

Thomas Angell, en rik velgjører, er påvirket av pietismens idealer og donerer sin formue til veldedighet.

– Fattigkassetankegangen til Luther har slik en forlengelse, sier Einar Vegge.

Pengene skulle gå til «verdige trengende» som enker, men også uverdige fattigfolk, slike som man mente var skyld i sin elendighet.

Den dag i dag deles ut penger fra Thomas Angells stiftelser.

Hans Olsen etablerte jernstøperiet Trolla Brug på 1800-tallet og styrte senere Trondhjems mekaniske verksted. Gründeren av haugianerfamilie startet bedehus i Sommerveita. Bedehuset er i dag borte, men reformasjonens spor er synlige: I dag ligger gjenbruksbutikken til Det norske misjonsselskap og regionkontoret til NMS Trøndelag her.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur