Budsjett-jubel for kvoteflyktninger og skoletriumf

De to sentrumspartiene puster lettet ut etter at det femte forliket med Høyre/Frp-regjeringen gir rom for flere av deres nye satsingssaker. Etter å ha forhandlet siden 7. november, kom gjennombruddet sent onsdag ettermiddag. Til sammen flytter de fire partiene på drøyt 5 milliarder kroner.

KrF gleder seg over å ha vunnet frem om pleiepenger, ny ordning for fleksibel kontantstøtte, en livsvernpakke og ikke minst kravet om en lærernorm.

KrF skal bli skoleparti igjen

Fra høsten 2018 får nemlig kommunene et krav om at det på skolenivå skal være én lærer per 16. elev i 1.4. klasse, og én lærer per 20. elev i 5.10. klasse. Så strammes det enda mer til i 2019. Da blir det 15. elever per lærer i 1.4. klasse. Prislappen for innføring neste år er på over 350 millioner kroner. Deretter vil dem koste 850 millioner i året.

– Hvorfor er lærernorm så viktig?

– KrF har alltid vært et skoleparti, så vi har et rykte å forsvare. Dette er en gedigen reform, berører mange og er derfor viktig, svarer KrF-forhandler Kjell Ingolf Ropstad.

LES OGSÅ: Statsminister-advarsel mot KrF-krav

Anti-sortering

KrF gleder seg også over økt sum i pleiepenger og gjennomslag for grep i kampen mot sorteringssamfunnet: Partiet fikk økt engangsstønaden litt, men viktigst blir innføring av dobbel permisjon for tvillingforeldre:

– Når vi ikke klarer å endre abortloven om tvillingabort, så får vi nå et gjennomslag for dobbel permisjon for tvillingforeldre. Det er en viktig sak for oss, forklarer Ropstad.

Både Venstre og KrF har kjempet inn igjen en full 1 prosent-andel av BNI til bistand. Midler er dessuten flyttet slikt at det blir en stor regionbevilgning på 400 millioner til Afrika.

LES MER: Hjertemillioner til småsaker og frivillighet

KrFs tapssak

Partiet måtte gi noe etter i striden om fritak for skatt på verk og bruk – en såkalte maskinskatten. Der fikk ikke KrF det lovutvalget de ville ha til å gjennomgå saken. KrF-ere lokalt frykter at kommunene vil tape store summer til kommunekasser – noe som betyr tapt velferd.

– Vi må innrømme at vi ville ha et lovutvalg i stridssaken om skatt på verk og bruk. Det hadde vært den ryddige veien i saken, forklarer Ropstad.

Men halvparten av skattegrunnlaget skjermes. Og kommunene det gjelder skal bli kompensert.

LES OGSÅ: Nok en budsjettkamp om prosentmål for bistand

Flere kvoteflyktninger

Venstres Terje Breivik uttrykte under gårsdagens pressekonferanse størst glede over gjennomslag for mer miljøvennlig transport og nye arbeidsplasser over hele landet. Han trakk også frem kampen mot barnefattigdom, der partiet steg for steg har fått til nyordninger i budsjettforlikene.

Men at Norge i stedet for 1.120 kvoteflyktninger neste år øker til 2.120 regner partiet som et godt gjennomslag. I fjor var det mest bråk om Venstres krav. I år har KrF vært «opprøreren».

– Hvilke triumfer for Venstre har gått under radaren i forhandlingene?

– Eksempelvis en storsatsing på kultur, nynorsk og medier – som er stor. Men for kvoteflyktninger og fattige barn har vi fått til et løft.

De to sistnevnte er to solidaritetssaker for partiet:

– Vi har sikret barn fra lavinntektsfamilier gratis plass i barnehager. Nå har vi utvidet definisjonen på lavinntektsfamilier ytterligere, slik at enda flere får gratisplass.

Venstre vant kampen mot innføring av Tesla-avgiften. Breivik er glad for at den og at bilavgiftssystemet fremdeles premierer utslippsfrihet for familiebiler blir stående.

LES MER: Lettelse over budsjettavtale

Blåblå tilfredshet

De to regjeringspartiene er glade for at finansieringen av satsingene til KrF og Venstre ikke førte til tung, ny utgiftsbruk. Frp slapp unna KrFs kampsak om økt godterimoms. Men partiet måtte tåle at kullsyresavgift og sukkeravgift settes opp.

– Dermed ble det litt godteriavgift likevel. Vi er ikke opptatt av det som svir – og er glade over seieren det var å berge maskinskatten, sier Frp-forhandler Helge Andre Njåstad.

På spørsmål om hva som smerter Høyre mest, svarer finanstalsmann Nikolai Astrup dette:

– Lærernorm er ikke Høyres modell, sier Høyre-forhandler Nikolai Astrup.

– Det er ikke tvil om at dette har vært krevende for både Høyre, Frp og Venstre å innrømme. I Høyres skolepolitikk har vi alltid vært opptatt av at kommunene skal ha frihet til å sette inn sine egne ressurser, forklarer Astrup.

LES OGSÅ: KrF bygger hinderløype for de blåblå

LES OGSÅ: KrF dyrker opposisjonsrollen