Borgerlig kamp splitter

Før helgen brøt Venstre med KrF og la ut en redningsplanke til Høyre/Frp om jordbruksoppgjøret. Få dager tidligere hadde Venstre sjokkert KrF da partiet kom med voldsom hyllest av fire års borgerlig samarbeid på en pressekonferanse om revidert budsjett. Eksemplene er flere.

Venstre har nemlig startet selve livskampen i valgkampen. Når galluper sender dem langt under sperregrensen er det et gammelt grep som kan løfte dem: Parolen om at uten Venstre over «sperren», ryker den borgerlige statsministeren. Venstre er en garanti for borgerlig styre – ellers blir regjeringen farlig rød.

Ut å låne stemmer

Slikt kan mobilisere borgerlige, lånte stemmer, akkurat som i 2005. Da gikk Venstre fra to prosent på gallupen på forsommeren – til 5,9 prosent i oppslutning ved valget.

Foran valget det året hadde selv daværende statsminister Kjell Magne Bondevik i forkant uttalt at «det blir vanskeligere» for regjeringen hans «om Venstre ikke kommer inn». Borgerlige velgere stemte på Venstres posisjon – ikke nødvendigvis på partiets politikk.

LES OGSÅ: KrF og Sp snur ryggen til mulig forlik om bioteknologi

Godt, blått stell

De siste ukene har flere sentrale KrF-ere hatt opplevelsen av at nederlagstruede Venstre får ekstra godt stell fra Høyre og Frp. I forslaget til revidert budsjett kom godbiten om skattelette til gründere – og som takk skrøt Venstre stort av regjeringen. I en annen sak, om konsesjonsplikt for mindre landbrukseiendommer, fastslo Høyres Gunnar Gundersen overfor NTB at sluttresultatet var som «skreddersydd for Venstre».

Jordbruks-joker

I går vippet Venstre voteringen slik at Høyre/Frp ikke led prestisjenederlag om å samle alle anti-diskrimineringslover i én lov. For Venstre var markeringen dobbel: De fikk reddet punkter som er sentrale i likestillingskampen. De skapte et markeringsrom i media der de gjorde en forskjell – men samtidig støttet regjeringen.

I oppstyret om jordbruksoppgjøret før helgen var slikt frispill bare enda mer tydelig. Internt i Venstre gikk plutselig alarmen da de var i ferd med å bli klistret til en allianse med Sp, Ap og KrF – mot regjeringen. Det lagbildet passet ikke i Venstres blå offensiv før valget.

Derfor brøt Venstre og la frem en mellomvei som Frp og Høyre kunne støtte. Utad fikk partiet vist seg borgerlig, men likevel ikke helblå. Partiet fikk refs for å være «Vingle-Venstre», men det fikk ikke hjelpe.

LES OGSÅ: Hjertesaks-millioner til KrF og Venstre

Frustrasjon i KrF

Innad i KrF skapte Venstres akrobatikk forundring og frustrasjon. For Venstres borgerlige oppvisning vil trolig fortsette. I valgkamper gir partiene jernet for egne interesser, og akkurat her oppstår en utfordring for KrF.

De to partiene deler jo langt på vei samme regjeringsmodell. For KrFs del er den avstemt for å forene: I motsetning til Venstre sier de absolutt nei til å regjere sammen med Frp – noe sentrumsfløyen og Ap-vennlige i partiet står hardt på. KrF kan ikke være med på Venstres storskryt av «det borgerlige».

LES OGSÅ: Tommelen ned for pils i park

Blå selvhjelp

KrF-topper forstår at Venstre driver livskamp. Men de opplever også at egne distriktsvelgere snart har fått mer enn nok av den liberale samarbeidsmakkeren. I deler av KrF engasjerer en regjeringsløsning sammen med Venstre mindre enn før. Da blir den også mindre troverdig.

For de blåblå er derimot det å løfte Venstre en slags livsforsikring. På de fleste gallupene er det rødgrønt flertall. Havner Venstre over sperregrensen, kan Høyre og Frp berge nye år i apparatet.

Scenene med ny idyll mellom Høyre/Frp og Venstre står i skarp kontrast til all budsjettkranglingen i fjor høst. Den bidro trolig til Venstres reise under sperregrensen og paradoksalt nok til det som nå er redningsforsøket: Bred, borgerlig selvhjelp.