– Bør åpnes for urnenedsettelse ved hytta

– Pårørende burde få større råderett over asken fra sine avdøde. Vi vet om familier som har begått lovbrudd fordi reglene for askespredning er så strenge, sier daglig leder Lars Erik Svanholm i Svanholm begravelsesbyrå.

Siden 1996 har det vært tillatt å spre asken etter kremering på åpent hav og i fjellet. Askespredning har siden blitt mulig i større elver og innsjøer, gitt at man har tillatelse fra fylkesmannen. Norge er likevel blant de strengeste i verden på askehåndtering, mener Svanholm.

– Både Danmark, Sverige og Tyskland har kommet mye lengre enn oss når det gjelder tilrettelegging for egne ønsker. Den norske gravferdsloven er litt i utakt med samfunnet.

LES OGSÅ: Fra jord er du kommet, til tre skal du bli

Privat anliggende

I Norge er regelverket strengt også for oppbevaring av urner. Mens kister kan oppbevares hjemme frem mot begravelsen, må urner oppbevares på krematoriet.

Men når asken først utleveres til de pårørende for spredning, er ikke kontrollen like restriktiv. Spredning av aske kan skje uten medvirkning fra kirkelig myndighet eller offentlig instans.

– Enkelte fylkesmenn ber riktignok om en skriftlig erklæring for når handlingen har funnet sted. I flere fylker er praksisen likevel slik at man ikke med sikkerhet kan vite hvor asken er strødd, sier Svanholm.

LES OGSÅ: Nedgravd i søknader om askespredning

Respekt for den avdøde

– Hvor bør grensen gå for hva som skal tillates av askehåndtering?

– Om noen ønsker å grave urnen ned i skogen eller ved hytta og andre steder som betyr noe for dem, så bør det være rom for det. Jeg har fortsatt til gode å finne pårørende som ønsker noe ondt for urnen. De aller fleste har en respekt for den avdøde og avdødes levninger, sier Svanholm.

– Kan ikke dette virke invaderende for andres som ferdes i disse områdene?

– Selvsagt kan det virke støtende i spesielle situasjoner, men de fleste tar stort hensyn til de omkring når asken skal spres eller settes ned, sier han.

LES OGSÅ: Kirken mildere til askespredning

LES OGSÅ: Siste hvilested: På pianoet