Nyheter

Bloggere klager på Facebooks sikkerhetstjeneste

«Hvor var Facebook da det smalt i Beirut», spør sinte bloggere.

Kort tid etter angrepet i Paris, fikk personer som befant seg i nærheten av angrepet muligheten til å si ifra til sine Facebook-venner at de «er trygge». Berørte mennesker fikk dessuten muligheten til å legge et slags filter av det franske flagget over profilbildet sitt - i solidaritet.

Disse mulighetene var imidlertid ikke til stede i Beirut, hovedstaden i Libanon, to dager før, da to selvmordsbombere angrep en sjia-moské og et bakeri i nærheten. 42 mennesker mistet livet.

LES OGSÅ: Emneknaggen #PrayForParis skaper religionsdebatt i sosiale medier

Klager på Facebook

Dette gjorde at blant annet fredsaktivist i Libanon, Hassan Jalloul, skrev dette på sin Facebook-side:

«Unnskyld meg, Facebook, men hvorfor skal jeg endre profilbildet mitt for å støtte Frankrike og franskmennene? Hvor var det libanesiske flagget etter terrorangrepet i Beirut for to dager siden?»

Innlegget har blitt delt mer en 20.000 ganger, og flere har stilt lignende spørsmål. Facebook-gründer Mark Zuckerberg forklarer situasjonen slik på sin tidslinje:

«Frem til i går var praksisen vår at vi bare aktiverer denne sikkerhetssjekken ved naturkatastrofer. Nå har vi endret dette, og planlegger å aktivere sikkerhetssjekken ved menneskelige katastrofer også».

LES OGSÅ: Falske bilder sirkulerer etter angrepene i Paris

Mindre dekning i nyhetene

Vestlige medier får også kritikk for å skrive lite om angrepet i Beirut: «Veldig triste nyheter, men hvor er mediedekningen av Beirut-bombingen», skriver Adam Wilkinson på Twitter.

Heller ikke EU eller utenriksminister John Kerry, tok opp bombingen i Beirut på sine «offentlige bemerkninger», noe som også har opprørt mange.

«Det som skjedde i Paris er en tragedie. Beirut er en tragedie. Og faktum at Beirut betyr mindre enn Paris er en tragedie», skrev den tunisiske fredsaktivisten Aya Chebbi.

– Det at vi skriver mindre om Beirut enn om Paris, er en gammel problemstilling, og det handler i bunn og grunn om etnosentrisme - en slags forherligelse av egen kultur, sier journalistikk-professor Rune Ottosen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Samtidig tror han at økningen av sosiale medier gjør at flere, tross alt, får med seg mer om hva som skjer andre steder.

– Tidligere snakket man om «CNN-effekten». Siden CNN var den eneste kanalen, avgjorde også denne kanalen hva seerne fikk med seg. Nå kan man i mye større grad velge hva man vil få med seg, sier Ottosen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter