Blått ja til alko-sjappe hos bonden

Actis mener regjeringen skaper ny uttrygghet rundt det statlige alkoholmonopolet etter fredagens ja til alkoholsalg fra norske gårdsprodusenter av drikke.

– Vi ser nå et tidsskille i alkoholpolitikken: Før har argumentet vært «folkehelsa først» – her ser vi at det er næringspolitikken får avgjørende vekt, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis.

Etter årelang prosess kom til slutt forslaget om å la produsenter av eplecider og andre nisjeprodukter med alkohol få selge produkter fra eget gårdsutsalg. Også produkter over 4,7 prosent alkohol og opp mot spritnivå kan bli lovlig vare hos «alkoholbonden».

Dermed kan også sterk alkohol bli solgt andre steder enn på Vinmonopolet.

– Slik svekker regjeringen selv begrunnelsen bak dagens alkoholmonopol og unntaket i EU, sier Gerhardsen.

LES OGSÅ: Drikkebransjen nekter å skåle for Venstres øl

«Snikliberalisering»

Regjeringens forslag kommer ikke uventet på Actis. Men sammen med andre endringer som økt taxfree-kvote, flere salgsdager på Vinmonopolet blir summen det Gerhardsen kaller en «snikliberalisering».

– Regjeringen har i samarbeidsavtalen at hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast, men vi opplever gang på gang at dette utfordres og at Vinmonopolets posisjon undergraves gjennom en snikliberalisering. Gårdssalg kommer på toppen av uthulingen. Dette er å gå i feil retning, sier Gerhardsen.

LES OGSÅ: Når en helseminister får angst, er det grunn til uro

Moderne Venstre-arv

I hovedtrekk vil forslaget gå igjennom i Stortinget. Venstre, som er nøkkelpartiet til flertall, har i en årrekke ønsket en ordning med gårdssalg. Ønsket gjaldt også sterkere alkohol enn i ølklassen. Helt siden Lars Sponheim – fra eplebygdene i Hardanger – tok opp saken har partiet presset på.

Og da Sp satt i regjering, var partiets landbruksminister Lars Peder Brekk pådriver for å la «spritgårder» også få selge eksempelvis sin egen akevitt.

– Vi skal ikke glemme at regjeringspartiet Frp egentlig vil legge ned Vinmonopolet. Den smarteste måten å gjøre det på, er nettopp gradvis å undergrave Vinmonopolets mandat. Her kan vi ikke være naive, mener Actis-generalsekretær Gerhardsen.

LES OGSÅ: De vil la superutvalg krympe alko-forbruk

Åpent til 20.00

Regjeringen har moderert forslaget sitt noe fra høringsutkastet:

– Men produsenter får lov til å selge så mye som 15.000 liter årlig. Små polutsalg omsetter cirka 20.000.

– Alkoholsjappen til eksempelvis en eplebonde, kan ha åpningstid som dagligvaresalg av øl i den aktuelle kommunen. Dermed kan sterkere alkohol enn 4,7 prosent omsettes helt frem til klokken 20.00.

– Produktene kan ikke være tilsatt brennevin eller være blandet med andre alkoholholdige drikkevarer. Men annen drikke kan tilsettes – og bare en tredel av varene trenger å være egenprodusert.

Varsko fra Helsedirektoratet

Det er Høyre-helseminister Bent Høie som har fremmet proposisjonen, men fremstøtet kom opprinnelig fra det Landbruksdepartmentet som Frp leder.

– Det bøndene produserer, bør de også kunne selge direkte fra gården, uttaler landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).

I høringsrunden mottok regjeringen advarsler blant annet fra Helsedirektoratet. Direktoratet fryktet økt omsetning av alkohol, og minnet om hvordan lokalprodusert øl overraskende har fått høyt salg.

Direktoratet advarte også om at unntaket Norge for polet av helsepolitiske årsaker har innenfor EØS, kunne bli svekket:

– Direktoratet vil påpeke at det bør utøves forsiktighet med å utsette ordningen for ytterligere press, advarte direktoratet.