Nyheter

Bistandstopper vil fjerne bistandsprosent

– Det er blitt et jag etter å fylle opp 1 prosent med ikke-reell utviklingshjelp, sier bistandstopp, som krever opprydning. UD og Høyre avfeier kritikken.

– Norsk bistand bør brukes i de fattigste landene, ikke på flyktningsmottak i Norge, sier Tom Vraalsen, tidligere bistandsminister for Senterpartiet. Sammen med tidligere direktør i Norad, Per Ø. Grimstad, skrev han en kronikk i Aftenposten i forrige uke, der de to går hardt ut mot pengebruken i norsk bistand.

– Store deler av det norske bistandsbudsjettet brukes ikke på reell bistand i dag, sier Vraalsen, som definerer reell bistand som «utviklingshjelp til de fattigste, der de er.»

– I dag brukes bistandsbudsjettet blant annet til å finansiere kommunale flyktningsmottak, og i Balkan for å hindre russisk innflytelse i regionen. Dette er ikke reell bistand, mener Vraalsen.

LES OGSÅ: Vil doble antallet prioriterte bistandsland

Fjern én-prosenten

Pengene som brukes til bistand, blir ifølge Vraalsen nesten ikke debattert, så lenge det er innenfor målet om 1 prosent av bruttonasjonalinntekt, som er et mål på Norges samlede inntekter.

Hvorvidt det skal ligge et slikt mål til grunn for norsk bistandspolitikk, er et gjentakende spørsmål. I dag er det bred enighet på Stortinget om et relativt stort bistandsbudsjett. Samtidig er partiene uenige om hvorvidt en fast prosentandel av Norges inntekter skal gå til bistand eller ikke.

Vraalsen mener tiden er moden for å få bukt med dette prosentmålet.

– Det er blitt et jag etter å fylle opp 1 prosent med ikke-reell utviklingshjelp. Norge må gjerne gi mer enn dette, men behovet skal styre midlene, ikke motsatt, sier Vraalsen.

– I dag er det nesten ingen debatt om hva 36 milliarder kroner skal brukes til. Bistandsbudsjettet har blitt en honningkrukke, et fristed der embetsmenn og politikere bruker bistandsmidler som ikke er utviklingshjelp.

Han mener løsningen er å gå bort fra målet om at 1 prosent av BNI skal gå til bistand.

LES OGSÅ: Verdens land gir mer enn noen gang – til seg selv

Sårbare midler

– Å fjerne 1-prosenten ville være et alvorlig tilbakeskritt, sier Hilde Frafjord Johnsen, generalsekretær i Kristelig Folkeparti (bildet). Hun mener det er mer enn nok mennesker i verden som trenger Norges hjelp.

###

– Skulle bistandsbehovet styre, måtte vi gi langt mer enn 1 prosent av BNI, påpeker hun.

Frafjord Johnsen er enig i at norske bistandspenger kan brukes bedre.

– Vi meget kritiske til at regjeringen bruker bistanden for å ivareta sikkerhetspolitiske interesser og til å finansiere flyktningtiltak i Norge.

Hun mener imidlertid ikke at å fjerne 1-prosenten vil løse problemene.

– Det ville ikke hindre at andre interesser ser på bistandsbudsjettet som en honningkrukke til andre formål. Og det vil ikke skape mer debatt. Tvert imot har vi bidratt til mye debatt om bistandens innhold det siste året, sier Frafjord Johnsen.

Ifølge KrF-generalen er 1-prosenten er viktig, fordi den beskytter bistanden i budsjettforhandlingene.

– Når presset står på fra velgerne, står bistand laglig til for hogg. Få partier prioriterer bistand høyt sammenlignet med de hjemlige formålene. Alle andre formål blir viktigere. Det er derfor FN har anbefaler at en fast andel av budsjettet bør gå til bistand, slik Norge gjør, sier generalsekretæren.

LES OGSÅ: 'Strategiløs kamp mot fattigdom'

Avfeier kritikk

Høyre er uenige i at dagens bistandsbudsjett ikke brukes til reell bistand.

– Bistandsbudsjettet følger OECDs definisjon av hva som er reell bistand, sier Sylvi Graham, stortingsrepresentant for Høyre. Hun avfeier Vraalsens kritikk om at regjeringen ikke burde bruke bistandsbudsjettet på kommunale flyktningsmottak.

– Det er lett å sitte på utsiden og kritisere våre budsjettprioriteringer. Men hvis ikke pengene tas herfra, må de tas fra et annet sted, sier Graham.

Utenriksdepartementet, som forvalter bistandsbudsjettet, svarer på kritikken i en e-post:

Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal holde fast på 1-prosentmålet. Det er ingen motsetning mellom å ha et høyt nivå på bistanden og samtidig vektlegge resultater, skriver statssekretær Marit Berger Røsland.

Hun forsvarer Balkan-satsningen med at landene på Vest-Balkan er blant de fattigste i Europa.

– Disse landene kvalifiserer til bistand ifølge OECDs definisjon, og utgjør kun 1 prosent av norsk bistand. Jeg minner om at for eksempel i Kosovo er det mer enn 50 prosent ungdomsledighet, skriver hun.

LES OGSÅ: – Fattigdomsgrensen er meningsløs

Politisk skille

I spørsmålet om 1 prosent av BNI bør ligge til grunn for norsk bistandspolitikk er Arbeiderpartiet og Høyre uenige:

– Vi er enige med Vraalsen og Grimstad om at debatten om 1 prosent av BNI kan ta oppmerksomhetene vekk fra innholdet og kvaliteten i bistanden. Vi ønsker å beholde et høyt nivå på bistanden, men har ikke ønsket å ha som fast mål å fylle 1 prosenten, sier Sylvi Graham (H).

– Arbeiderpartiet vil bruke 1 prosent av BNI på bistand. Nettopp ved å knesette dette prinsippet kan vi rette oppmerksomheten mot innretning og effekt av bistanden, skriver stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt (Ap) i en e-post.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter