Nyheter

Biskopen slipper å vitne i retten

Pengesøksmålet som Oslo katolske bispedømme har reist mot staten, er blitt ren advokatmat.

Anders Blakstvedt fra Regjeringsadvokaten sa i Oslo tingrett mandag at motparten prøver å få rettssaken til å handle om noe annet enn den egentlig gjør:

– Dette er ikke et spørsmål om staten anerkjenner Den katolske kirke eller dens organisering. Motparten burde ikke hinte om at dette dreier seg om skillelinjer mellom protestanter og katolikker, og at en slik sak ikke kunne kommet opp mot et protestantisk trossamfunn, sa advokat Blakstvedt i sitt innledningsforedrag mandag.

Han sa at Oslo katolske bispedømme har «blåst opp medlemstall» og «har tatt med begge hender godt ned i honningkrukken».

– Temaet i denne saken er om staten kan kreve å få tilbakebetalt ulovlig mottatt statstøtte for trossamfunn, sa regjeringsadvokatens representant.

Tilbakebetaling

Kulturdepartementet har krevd at Oslo katolske bispedømme (OKB) tilbakebetaler 40 millioner kroner i statsstøtte for «telefonkatalog-medlemmene» som ble uvitende registrert fordi de tilsynelatende hadde bakgrunn fra «katolske land».

OKB har saksøkte staten for å få omgjort dette vedtaket. Dette er temaet som nå er til behandling i tingretten.

Fredag og i går har gått med til omfattende innledningsforedrag fra regjeringsadvokaten og katolikkenes advokater.

Det var lagt opp til at biskop Bernt Eidsvig skulle avgi partsforklaring. Den katolske soknepresten Torbjørn Olsen var innkalt som sakkyndig vitne. I går ettermiddag ble det imidlertid avklart mellom partene at ingen av dem trenger å innta vitneboksen.

Retten tar pause i dag, og i morgen fortsetter advokatenes prosedyre.

I sitt innledningsforedrag i går la OKBs advokat Espen Sandvik stor vekt på at Den katolske kirke i Norge betjener langt flere mennesker enn det antallet kirken får offentlig støtte for.

«Statistisk sannsynlig»

Han viste til et «statistisk sannsynlig medlemstall» på 224.000 medlemmer, mens Den katolske kirke i 2015 bare mottok støtte for 96.000 medlemmer. Sandvik sa at katolikkene dermed bare fikk tilskudd for 42 prosent av det reelle antall katolikker i Norge.

Advokaten brukte mye tid på å få fram svakheter i Den norske kirkes medlemsregister og den lutherske folkekirkens måte å telle medlemmer:

– Her er det mange svakheter, som fører til forskjellsbehandling. Hva hadde skjedd med medlemstallet dersom Den norske kirke stilte krav om bekreftelse på medlemskap fra sine medlemmer? spurte Espen Sandvik.

– En halvering av medlemstallet til Den norske kirke ville kommet de andre trossamfunnene til gode ved økte tilskudd til dem, fortsatte han.

Katolikkenes advokat mente at det er «mye felles» med måten Den norske kirke og Den katolske kirke beregner totalt medlemstall.

– Forskjellsbehandling


– Men mens OKB får krav fra katolikker om aktiv tilslutning til bispedømmet, trenger ikke medlemmer i Den norske kirke å gjøre det. Det er forskjells­behandling, sa Sandvik.

Regjeringsadvokaten avviste en slik parallellføring:

– Oslo katolske bispedømme og Den norske kirke er ikke i en sammenlignbar situasjon, verken faktisk eller rettslig.

Anders Blakstvedt pekte på at Den katolske kirke har valgt å registrere tre selvstendige trossamfunn i Norge – Oslo katolske bispedømme, Trondheim stift og Troms stift.

Blakstvedt sa at det ut fra katolsk rettsforståelse ikke er mulig å melde seg ut av Den katolske kirke. Men han understreker at det å være en del av verdenskirken Den katolske kirke ikke er det samme som å være medlem i et norsk trossamfunn.

– Spørsmålet er hva som etablerer medlemskap i norsk trossamfunn i henhold til norsk lovgivning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter