Biskopen fikk menigheten til å le

Men 61-åringen er forberedt på at det ikke bare blir smil og solskinnsdager når hverdagsjobben starter i dag.

– Jeg gleder meg mest til å komme ut i menighetene. Det jeg ser minst fram til er det traurige; det er mye vi kan være uenige om. Men hovedsaken i kirken er ikke å diskutere ting vi er uenige om; det er å forkynne Jesus Kristus.

Det sa Ivar Braut til Vårt Land på kirketrappa etter den storslåtte festgudstjenesten der han fikk lagt bispekorset om halsen, blitt bedt for med håndspåleggelse – og vigslet til Den norske kirkes nye tilsynsmann på Sørvestlandet.

Krevende tekst

Prekenteksten på Brauts festdag var av den krevende sorten: Om Jesus som drev ut en ond ånd og ble anklaget for å stå i ledtog med Satan selv, om kampen mellom det gode og det onde.

– Ja, det var en grei tekst, repliserte biskopen tørrvittig, i sin første setning i prekenen. Replikken utløste både humring og latter i den fullsatte domkirken.

– Det hjalp meg at folk tok den åpningen imot på en slik måte, sa biskopen til Vårt Land etter gudstjenesten.

– Skulle du ønske at du hadde fått en annen, lettere og mindre plagsom prekentekst til din vigslingsdag?

– Nei, jeg liker å ta den vanskeligste først.

I prekenen gjorde Braut det han har sagt vil være det viktigste for ham:

– Å forkynne evangeliet om den korsfestede og oppstandne Jesus. Det er dette kirken kalles til den dag i dag, fastslo han.

– Alt er og blir forandret når Jesus har vunnet over døden. Oppstandelsen hans gir både kraft til å stå opp mot ondskapen, men den inspirerer også til å gjøre det gode.

Biskopen sa at Gud har en stadig kamp mot alt som undertrykker og tyranniserer, mot overgriperne og krigshisserne.

Rettferd

– Sammen med mennesker av god vilje kalles vi til å søke rettferdighet og forsoning. Det er en gudgitt oppgave for hele sivilsamfunnet å skape et trygt liv for alle uten å skule til om de har fortjent det, fastslo rogalendingen som nå kommer hjem til «sine egne», som biskop, etter mer enn 40 år i Oslo, Trøndelag, på Sørlandet og i Bergen. Den nye, geistlige lederen ble mottatt med glede og forventning.

– Du vil få bruk for all din innsikt fra tiden som menighetsprest. Du vil få bruk for din mildhet og din åpenhet og varhet for den skjulte tro, sa Helga Haugland Byfuglien i sin vigslingstale til Ivar Braut.

Stayerevne

– Du får god nytte av din stayerevne til å stå og løpe lange distanser, tilføyde hun med referanse til den nye biskopens store sans for å delta i maratonløp.

Den norske kirkes ledende biskop la ikke skjul på at Braut som biskop ikke vil møte bare begeistring og tilslutning.

– Det vil for deg som ansvarlig leder også være nødvendig å ta valg og beslutninger som vekker motstand og der du kjenner på smerte og ensomhet. Til dette kreves både ydmykhet og tydelighet, på samme tid.

Kirkerådets nestleder, Harald Hegstad, fulgte opp i sin hilsen til Braut ved mottakelsen etter gudstjenesten:

– Som biskop får du en særlig oppgave med «legge vinn på å fremme og bevare enheten i Guds kirke». Vi kan vel være enig om at det er en viktig oppgave i Den norske kirke akkurat nå, også i Stavanger bispedømme. Her tror vi du er rett mann på rett plass, sa Hegstad.

«Staskirke»

En bispevigsel er «staskirken» på det sterkeste. Kirkefolk og samfunnstopper, med kong Harald i spissen, er med på høytideligheten når den norske majoritetskirken får nye geistlige ledere.

Festgudstjenesten i den gamle, vakre steinkatedralen i Stavanger sentrum var preget av et rikt kirkemusikalsk liv. Aldri lyder salmesangen kraftigere enn på en vigslingsgudstjeneste der domkirken er full av mennesker som er vel kjent med salmer og liturgi, og som liker å synge.