Det var i fjor vår at rådet fikk i oppdrag å evaluere loven. Deres rapport skal danne grunnlag for regjeringens arbeid med å endre loven.
I året som har gått, har rådet fortløpende kommet med uttalelser i 20 saker. Alt fra eggdonasjon og surrogati til gentesting uten samtykke og spørsmål om genmodifiserte landbruksvarer.
LES OGSÅ: Anklages for hemmelighold
I forordet til evalueringsrapporten skriver rådsleder Kristin Halvorsen at arbeidet har vært krevende. Temaene har ofte ført til at rådet var delt, og endte med å komme med uttalelser fra flertall og mindretall.
– Rådet har forsøkt å vurdere om dagens lovtekst vil kunne stå seg mot ny eller mer omfattende bruk av bioteknologi i fremtiden, skriver Halvorsen.
LES OGSÅ: Benekter hemmeligheter
Dagens bioteknologilov ble vedtatt i 2003. Bakgrunnen for gjennomgangen, er at det har skjedd – og fortsetter å skje – stor teknologiske fremskritt på feltet.
– Én problemstilling vi stadig møter i sakene vi arbeider med, er at tilbud som forbys i Norge ofte er relativt enkelt tilgjengelig i utlandet, kun en flytur unna. Vi mener likevel det er avgjørende at Norge har et lovverk som speiler verdiene og normene i vårt eget samfunn, selv om enkelte kommer til å dra utenlands for å omgå lovverket, skriver Halvorsen.