Nyheter

Bioetiker: Alle barn lages på lab i framtiden

Om noen år kan regelen være at barn blir til i en lab og ikke i sengen, skriver amerikansk bio-etiker i ny bok. – Livets mysterium blir borte, mener Eivor A. Oftestad.

Hva er meningen med sex? Gjennom århundrer har kirken hevdet at det var å føre slekten ­videre. De siste tiårene har ­nytelsen blitt minst like viktig.

Siden verdens første såkalte prøve­rørsbarn Louise Brown ble født i 1978, er koblingen mellom sex og det å lage barn gått opp i limingen, skriver danske ­Politiken som gjengir Hank Greelys siste bok The End of Sex and the Future of Human Reproduction.

LES OGSÅ: Her står morgendagens etiske slag

Genetiske revolusjoner

Gene­
tisk screening av fostre for å finne­ de mest attraktive kjenne­tegnene vil bli standarden, hevder han. Screeningen og at det blir lettere å skape menneske­fostre utenfor livmoren er de to vitenskapelige revolusjonene som fører til utviklingen.

Man kan lage sæd- og egg­celler fra kroppens stamceller.­ Forskning viser at man med kjemi­ kan omdanne hudceller til stamceller, skriver nett­stedet ­Ingeniøren.dk, som skriver om studien omtalt i magasinet Science. I stedet for å gå gjennom krevende hormonbehandlinger, kan kvinner bli skrapt på armen og få nye eggceller av hudcellene.

Også sædceller kan lages fra samme person. Barnet blir nær en kloning, ifølge Hank Greely, professor ved Stanford-universitetet i California.

LES OGSÅ: Nå kan vi forutsi våre barns helse

Designerbarn

Vitenskapen gir også mulighet for såkalte designerbarn. For noen hundre dollar kan man snart få analysert DNA. Ikke bare kan man kartlegge genetiske sykdommer, men også velge det befruktede egget som genetisk har best kvalitet. Med tiden åpnes det også mulig­heter til å manipulere gener.

Greely understreker at han ikke forutser hva som skjer, men at han vil skape debatt før det eventuelt skjer.

Han er redd for at folk vil bli presset til DNA-analyse fordi det kan stoppe mange sykdommer og spare staten for mange penger. Han frykter også økte klasse­forskjeller – at rike (les: designede) barn blir enda sunnere og enda rikere.

LES OGSÅ: Ny teknikk gjør det mulig å «klippe vekk» sykdom

– Logisk utvikling. Hank Greely skisserer muligheter som er innen rekkevidde fordi utviklingen går fort. Med all bekymring som i dag mobiliseres ved graviditet, er det ikke usannsynlig at scenarioene blir virkelige, mener Eivor Andersen Oftestad.

– Foreldre ønsker mer kontroll, og når man får enkle ­muligheter, er det ikke usannsynlig at vi vil se dette innen 20-40 år, som er tidsrammen Greely skisserer. Hvis det kommer langt mindre kompliserte og risikofylte metoder enn eggdonasjon, og i tillegg blir enklere å kartlegge genene, er dette en logisk utvikling, sier Oftestad, som er kirkehistoriker knyttet til Menighetsfakultetet og forfatter av boken Vi lager barn. Reproduksjon gjennom 500 år.

LES OGSÅ: Norge har gjort en moralsk u-sving om assistert befruktning

Hva er et menneske? En ­reproduksjon fullstendig løs­revet fra sex, utfordrer på dypet hva den menneskelige seksualitet er, mener hun.

– Hvordan?

– Mennesket har tatt herredømme over naturen. Det er på mange måter et gode, men kan også bli en rovdrift overfor mennesket og livet selv. Hvis jeg svarer som katolikk, vil jeg si at den skapte naturen har en likhet med skaperen. Å få et barn er en del av dette, sier hun og forklarer:

– Barnet kommer ikke utenfra, men springer ut av en gjensidig hengivelse. Det i seg selv gjenspeiler noe guddommelig, til syvende og sist den gjensidige hengivenheten i Gud selv.

Dette angår spørsmålet om det ligger en mening i naturen selv. Svarene vil være ulike.

– Hvis man som kirke bare går nye utfordringer i møte med etiske­ prinsipper om hva som er rett og galt, vil kristen etikk komme­ til kort. Man må ha et helhetlig syn på hva livet er.

LES OGSÅ: Advarer mot å bruke gen-test

Guds rolle. I dag er forestill­ingen om Gud som skaper langt på vei borte i kulturen. Men hvis vi overtar Guds rolle, og gjør barn til en ting, en vare, forflater det virkelighetforståelsen, mener hun.

– Kanskje blir livet enklere, men svarene vil ikke bli bedre. Vi mister muligheter til å fordype oss i livets mysterium.

Andersen Oftestad savner at kirkeledere er mer opptatt av dette.

– Kirkemøtet i Den norske kirke diskuterer likekjønnet ­ekteskap, men hva sier de når to menn kan lage barn av sine egne hudceller? Med hudceller vil ikke «genetisk tilknytning» være noe problem slik det er i dag, hvis man får barn via eggdonasjon og surrogati. Dette ­viser at man er nødt til å tenke over hva reproduksjon er, ikke bare ta problemene etter hvert som de dukker opp.

– Av hensyn til barn har ­kirken og kristne hevdet en seksual-
etikk der mor og far i stabilt forhold – i form av ekteskap – har vært idealet. Hvis reproduksjon blir fullstendig løsrevet fra sex – skal kirken slutte å snakke om seksualetikk?

– Hvis det bare er for å snakke om barnets beste, så kan man kanskje slutte å snakke om det. I dag er allerede sex løsrevet 
fra reproduksjon, og konsekvensene av dette er overtydelig i kulturen, mener Andersen Ofte­stad.
 Hun viser til debatten om ­«sugardating»: Hvorfor kan ikke unge jenter eller gutter selge sex og gå inn i et forhold til en eldre herre eller kvinne for å tjene på det, hvis de selv ønsker det?

– Hvis reproduksjon i ­tillegg løsrives fra seksualitet, er det kanskje på tide med en ny ­refleksjon. Sammenhengen mellom dem har antakelig en ­mening det er verdt å grunne over. Hva har vi mistet på veien?­ spør hun.

LES OGSÅ: Kunstig liv – kyrkja åtvarar mot å leike Gud

Finnes noe hellig?

– Er det på tide å si at kirken ikke lenger skal være så opptatt av seksual­etikken, men konsentrere seg om bioetikken?

– Dette henger sammen. Det er på tide med en dypere refleksjon. I 2017 er de etiske spørsmålene rundt reproduksjon viktige og kirken må være på banen. Utfordringen Greely skisserer handler først og fremst om muligheten til sortering, men vi kan også spørre om det finnes noen grenser for hva mennesket bør manipulere. Finnes det noe hellig tilbake?

Hun mener at dette ikke er problemstillinger bare for ­utvalgte medisinske eller teologiske eks­perter, men noe som angår alle. Alle kan reflektere over hva et menneske er og hva som er menneskets opphav og mål.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter