Beskylder Sp for distriktspopulisme

– Det er ikke i utgangspunktet lett for oss å si det. Egentlig ønsker vi jo å spille en rolle i norsk politikk som et parti som kan samarbeide med alle, sier Miljøpartiet De Grønnes (MDG) frontkvinne nummer én, Une Aina Bastholm, om at partiet lukker politiske dører.

Partiet som har profilert seg som sprengkraft inn i politikkens venstre/høyre-akse, har bygget seg opp på samarbeid med alle som vil. Nå begynner MDG tydeligere å markere grenser mot mulige makkere.

LES OGSÅ: De Grønne vil bygge grønn allianse i sentrum

Kritiserer landbrukspartiet for dårlig landbrukspolitikk

Tidligere i desember sa landsstyret på ny nei til å støtte en regjering med Frp. Nå grunner Bastholm på om andre partier bør vektes ut av den grønne kabalen.

– Jeg har begynt å bli veldig usikker på Senterpartiet. Mye av miljøengasjementet deres er ofret til fordel for distriktspopulisme, som gjør at de kan bli veldig problematiske å jobbe med. Jeg blir også lett skuffet over dem i både landbrukspolitikk og dyrevern, sier Bastholm.

– Skuffet over landbrukspolitikken til selve landbrukspartiet?

– Ja, de tør ikke å være tydelige der det trengs, svarer Bastholm.

Hun viser til blant annet manglende vern av matjord, og nedleggelser av små og mellomstore bruk under Sp. Det mener hun skyldes unnfallenhet fra et Sp som «ønsker å være et parti for alle». I tillegg mener hun de burde gått hardere ut mot prioriteringen av oljenæring fremfor andre næringer – som landbruket.

– Og hvis Sp heller ikke vil øke avgiftene på fossilt drivstoff og satse på landsdekkende ladenett for elbil, så de av oss som bruker bil også må omstille oss. Da har vi en del grunnleggende utfordringer, sier hun.

LES OGSÅ: De Grønne tar vigselsretten fra kirken

Anti-populistene De Grønne

Selv fremholder De Grønne at de ikke vil vike unna upopulære standpunkt. Hittil har oppskriften gitt politiske fiender, men også stortingsplass og byrådsmakt. Og, hevder Bastholm selv, endret den nasjonale, politiske debatten:

– Vi har sett en veldig endring siden vi kom inn på Stortinget. Klima har flyttet seg fra å være en enkeltsak som små partier er opptatt av, til å bli målestokk på om en regjering har styringsdyktighet i Norge, sier Bastholm, og refererer til budsjettsforhandlingene som nær felte regjeringen på den mye omtalte bilpakken.

LES OGSÅ: «MDG fremstår nærmest som klekkeri for dyktige, taleføre kvinner»

Vil bli støtteparti

Det gjør det også fristende med mer makt.

– Vi vil gjerne bli så store at vi hvert fall blir et støtteparti i 2017, sier stortingskandidaten.

Høstens mål er å bryte sperregrensa med 5 prosents oppslutning nasjonalt og åtte mandater på tinget. 5 prosent var resultatet sist fylkestingsvalg, og 4,2 prosent i kommunevalgene.

Potensialet er enda større på sikt, tror Bastholm.

– Jeg tror vi skal komme hvert fall over 10 prosent.

Til tross for partiets mantra om det ikke fins blokker i norsk politikk, ser hun at målet avhenger av Ap og Høyre. I hvert fall av velgerne deres.

– Vi skal ikke bli store gjennom å ta velgere fra andre miljøpartier, men gjennom å øke det samlede antallet velgere som er utålmodige for en bærekraftig samfunnsutvikling.

LES OGSÅ: MDG vil gjøre det billigere å lappe klær

Ser Venstres klimafrustrasjon

Skal de få makt, må de uansett velge seg en makker eller fler. Men i motsetning til Sp som vil gjøre statsministervalget forutsigbart for velgerne, sier Bastholm nei til å peke på enten Erna eller Jonas.

I stedet gjentar hun partiets omkved om samarbeid med alle.

– Nå har dere lukket døren til Høyres regjeringsmakker i dag: Frp. Støtter dere Høyre om de i stedet velger KrF og Venstre?

– Ja, men det avhenger av hva vi får igjen av politikk, sier Bastholm.

Hun har sett Venstres frustrasjon over klimatautrekkingen med dagens regjering.

LES MER: Venstre drømmer om å bytte ut Frp med MDG

Tenker samarbeid

Ut fra dagens mandatfordeling vil en Høyre/Venstre/KrF-regjering likevel ikke kunne bli innsatt med støtte av MDG alene, selv ikke om de bryter sperregrensen. En slik regjering vil avhenge av parlamentarisk støtte fra også Sp eller Frp. Men Sp har sagt de uansett støtter Ap, og Frp at de ikke støtter en regjering de ikke selv er del av.

– Begynner dere da å tenke at høstens samarbeid trekker mot venstre?

– Det er jo det mest realistiske uten Sp. Men det kan jo bli endringer. Er det noe vi har lært det siste året er det at også målinger skifter fort. Jeg tror også konstellasjoner der Høyre er med uten Frp er mulig, svarer Bastholm.

LES OGSÅ: MDG-Hansson beskyldt for truende lederstil

Mener Høyre ble tatt på senga

Både KrF og Venstre allierer hun seg gjerne med, uavhengig av side. Som vara på tinget har Bastholm fremmet flere forslag med KrF, blant annet om strengere regulering av markedsføring mot barn.

– Vi ser at vi deler flere av de ikke-materielle verdiene med KrF. Det er stilig å se, sier hun.

LES OGSÅ: Miljøpartister lei av «religionsfiendtligheten» som rir De Grønne

Hun tror Høyre kan forregne seg og miste makt om de ikke tar MDG på alvor. Slik hun mener de gjorde i fjor, da MDG ble Oslos tredje største parti:

– Jeg tror at Høyre ikke skjønte oss, og at vi tok dem litt på senga.

Før valget i Oslo snakket flere i Høyre om MDG som et venstresideparti. Da resultatet var klart snakket MDG med begge sider. Men enkelte mener MDG endte i Ap/SV-byråd fordi Høyre så samarbeidspotensialet for sent.

– Tror du noe av det samme kan skje neste år?

– Ja, det tror jeg. Hvis Høyre ikke klarer å innse hvor viktig klimapolitikken har blitt for Norge etter denne høsten.

– For dere kan det bli vinn eller forsvinn. På noen målinger er dere over sperregrensa, på andre vippet ut?

– Jeg kjenner meg veldig sikker på at vi ikke forsvinner. Jeg synes vi har utrettet mye med bare Rasmus Hansson på tinget. Det folk savner nå er å se hva vi får til på andre områder. Det kan vi vise med flere folkevalgte.