Ber om gulrot, ikke pisk til likestilling

– Likestilling drevet fram av staten kan være av det gode. Be om å få en pisk, sa Marit Bunkholt da hun i går delte erfaringer fra likestillingsarbeidet i Den norske kirke.

Innspill

Hun svarte på spørsmålet fra kulturminister Linda Hofstad Helleland: Hva skal myndighetene ta i bruk for å øke likestillingen i trossamfunn – gulrot eller pisk? Innspillene som kom fra 50 representanter skal kulturministeren bruke i arbeidet med stortingsmeldingen om ny religionspolitikk.

Da hun innledet påpekte kulturministeren at det var viktig at trossamfunn var åpne om blant annet i rekrutteringsprosesser. I salen satt representanter fra Islamsk Råd Norge som i mars ansatte en medarbeider med nikab.

«Tvangsdialog»

Ber man om pisk, skal man være nøye med hvor den rammer, sa Marit Bunkholt. Først og fremst må det slås ned på trakassering og diskriminering.

En forutsetning for mer likestilling er ellers engasjement nedenfra, sa Marit Bunkholt:

– Det er viktig å være opptatt av kropp, sa Bunkholt og mente at kjønn er viktig for symbolstillinger i trossamfunnene. Hun pekte på at regjeringer var viktige for at kvinner ble utnevnt til prester, proster og biskoper da staten styrte kirken

Staten kan også kreve at trossamfunn skal snakke med hverandre, sa Bunkholt og introduserte begrepet «tvangsdialog».

Uformell makt

Kvinner kan være representert i administrative styrer, men de har ikke makt der større avgjørelser tas, i mer uformelle strukturer. Det ble kjent da Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) før påske møtte flere trossamfunn.

LDO ble nysgjerrig da Jan Bøhler (AP) i januar krevde at moskeer som ikke har 40 prosent kvinner i styrene skulle miste trosstøtte.

I august skrev Vårt Land om at bare 3 av 248 styremedlemmer i norske moskeer er kvinner. Det fikk stortingsrepresentanten til å be Stortingets utredningsseksjon se på om staten kan stille likestillingskrav til moskeer i tildeling av statsstøtte.

Penger

På Arbeiderpartiets landsmøte ble Bøhlers forslag en del av Arbeiderpartiets partiprogram. Hofstad Helleland var uenig i utspillet hans, og i går fikk hun støtte fra Iselin Huuse i LDO som anbefaler gulrot framfor pisk. En gulrot kan være særskilt pengestøtte til likestillingsarbeid.

Fra blant andre muslimske Lena Larsen fikk Huuse på sin side støtte for at man skal kreve dokumentasjon – at man forteller hva som er trossamfunnets likestillingsmål og i årsmeldinger viser hva man har oppnådd.

Kvinneaktivitet

Religionsforsker Berit Thorbjørnsrud har også mest tro på gulrot. At kvinner kommer inn i moskeenes styrer er kanskje det minst viktige. Viktigere er det å se på om kvinner i moskeene får rom til aktiviteter som de selv er opptatt av.

Gründer Nazim Rizvis erfaringer fra det norsk-pakistanske miljøet i Drammen bekreftet Thorbjørnsruds påstand. Da menn ville overta et arrangement som kvinnene planla på Pakistans nasjonaldag, fikk hun støtte fra imamen slik at hun kunne stå imot trusler om boikott.

– Er religionen problemet? Nei, la oss snakke om kulturen, sa hun.

Teologi

Fortellerkunsntner Mehda Zolfaqari var ikke enig.

– I stedet for å skylde på kulturen må vi ta fatt i den teologiske tolkninger som har oppstått gjennom tidene, mente kvinnen med muslimsk og iransk bakgrunn:

– Kvinnene var ikke skilt ut i profetens tid. Kvinner ledet bønn. Hva har skjedd?

Et mål må være at moskeene har 30 prosent kvinner i styrene innen 2025, sa Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd.

LES OGSÅ OM LIKESTILLING:

[ Etterlyser likestillingskrav mot norske trossamfunn ]

[ Kvinner i moskeene føler seg ikke diskriminert ]

[ SV vurderer krav til likestilling i trossamfunnene ]

[ Ap vil regulere trossamfunn ]

[ Vil forhåndsgodkjenne diskriminering ]