Nyheter

Ber Oljefondet reagere etter massakre

I den verste politimassakren siden apartheidstyret, ble 34 arbeidere i Marikana-gruven drept 14. august 2012. Oljefondet er fortsatt eier i selskapet.

Tragedien som skjedde da politiet skjøt med skapt inn i mengden av streikende arbeidere, er et vedvarende og verkende sår i Sør-Afrika. Både gruvearbeiderne og Amnesty International hevder at verken myndigheter eller gruveselskap har holdt løfter om å rette opp i forholdene.

– Fem år etter venter fortsatt Marikana-ofrene på rettferdighet, konkluderer Amnesty International i en ny og kritisk rapport.

Kritikken rammer både myndighetene og gruveselskapet Lonmin. Gruvenæringen er en av Sør-Afrikas viktigste, men også en av de mest kritiserte for dårlige lønns-, arbeids- og levekår for sine arbeidere.

LES MER: Jacob Zuma under press

Utfordrer Oljefondet som eier

– Lonmin lovet blant annet å bedre gruvearbeidernes boforhold og lønnsvilkår, men disse løftene er brutt. Oljefondet er medeier i firmaet, og på vegne av det norske folk må de stille krav til Lonmin, sier Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Hun har nylig besøkt gruven, der Kirkens Nødhjelp samarbeider med sørafrikanske organisasjoner som kjemper for bedre arbeidsvilkår i gruveindustrien.

Nå utfordrer hun Oljefondet til å prøve å påvirke styre og ledelse i selskapet. I et brev stilet til Oljefondets direktør Yngve Slyngstad, med kopi til finansminister Siv jensen (Frp), ber Kikens Nødhjelp om handling.

– Massakren skjedde mens gruvearbeidere streiket for bedre leveforhold og lønn. Fem år etter er det fortsatt ikke gjort noe med grunnene til streiken, og dette kan Oljefondet gjøre noe med, mener Helland.

LES MER: Dette bildet endret Sør-Afrika

Har solgt seg ned

Lonmin henter nesten alle sine inntekter fra utvinning av platina i Sør-Afrika. De har hovedkontor i Johannesburg, men er registrert som et britisk selskap.

Oljefondet eide ved årsskiftet 1,93 prosent av Lonmin, betydelig lavere enn de 3,31 prosent av aksjene Oljefondet eide i 2012 da massakren fant sted. På det meste, i 2010, hadde Oljefondet aksjer for 716 millioner kroner i selskapet. Ved årsskiftet var eierposten bare verd 82 millioner kroner.

– Vi forventer at selskapene vi er investert i følger lover og reguleringer i markedene der de opererer, sier presseansvarlig Marthe Skaar i Norges Bank Investment Manager (NBIM), som administrerer Oljefondet.

Hun sier at Oljefondet forventer at selskapenes styrer har retningslinjer for hvordan de adresserer menneskerettigheter, og at relevante tiltak er integrert i selskapets strategi, risikohåndtering og rapportering,

Oljefondet ut av selskaper

Skaar vil ikke kommentere Oljefondets dialog med enkeltselskaper, men opplyser på generelt grunnlag:

• Oljefondet har de senere år solgt seg ned i en rekke selskaper basert på vurderinger av selskapsstyring, miljømessige og samfunnsmessige risikofaktorer.

• I fjor solgte fondet seg ut av 10 selskaper, og plasserte ytterligere ni selskaper under utvidet risikoovervåking, knyttet til sosiale og styringsrelaterte forhold i gruve- og metallindustriene.

• Selskaper innen ulike sektorer knyttet til metallutvinning og gruvedrift, kan ha «en særlig høy risikoeksponering» mot samfunnsmessige forhold som helse, sikkerhet, barnearbeid, korrupsjon og miljø.

Kull er bannlyst

Oljefondet har eierandeler i nesten 9.000 selskaper, og deltok i fjor på over 11.000 generalforsamlinger. Bare siste kvartal stemte Oljefondet på 80.000 forslag på generalforsamlinger rundt om i hele verden.

I 2015 vedtok Stortinget at oljefondet ikke skal være investert i kullselskaper. Siden har Norges Banks hovedstyre utelukket 69 selskaper fra fondet på grunn av kullkriteriet, og 13 selskaper er under observasjon.

Amnesty: Venter på rettferdighet

Amnesty International slår fast at Marikana-ofrene fremdeles venter på rettferdighet:

– Tragedien med Marikana-drapene forverres av det sjokkerende faktum at ingen ansvarlige for blodsutgytelsen hittil er stilt til ansvar, sier Shenilla Mohamed, direktør for Amnesty International Sør-Afrika.

President Jacob Zuma oppnevnte en kommisjon som i 2016 rettet skarp kritikk mot politiet, som hevder at de handlet i selvforsvar da hundrevis av gruvearbeidere streiket og demonstrerte mot dårlige lønninger.

Sør-Afrikas visepresident Cyril Ramaphosa er beskyldt for å ha brukt sin innflytelse til å få politiet til å aksjonere, og sliter med å distansere seg fra uttalelser da han stemplet de streikende som kriminelle.

Primitive forhold ved gruven

Helland beskriver Marikana som et gjørmefullt område der tusenvis av arbeidere bor uten tilgang til elektrisitet, rennende vann og tilstrekkelige sanitære fasiliteter.

– Menneskene som bor der er fortsatt sinte og desperate, og vi er nødt til å endre på dette.

KNs generalsekretær etterlyser et rettslig oppgjør:

– Marikana-massakren kommer til å være et åpent sår så lenge det ikke blir tatt noe rettslig oppgjør. Sør-Afrika har fortsatt store utfordringer knyttet til gruveindustrien og arbeidernes rettigheter, og vi kommer til å jobbe for å bedre dette sammen med våre partnere. Og vi tar gjerne mot drahjelp fra Oljefondet, sier Anne-Marie Helland.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter