Ber ofre om tilgivelse og ny tillit

Det var VG Helgs bredt anlagte reportasje 11. juni som satte flomlys på en mangeårig ukultur i nordlandsbygda der et stort antall mennesker har vært utsatt for seksuelle krenkelser og overgrep.

Manglende vilje

Elleve personer, som alle er lulesamer, fortalte i VG om overgrep de skal ha opplevd i barndommen. En rekke uavhengige kilder hevdet også at den læstadianske forsamling gjennom en årrekke direkte eller indirekte har vist manglende vilje og evne til å rydde opp og støtte ofre for overgrep.

Læstadianismen er en luthersk, kirkelig vekkelsesbevegelse som ble startet av den svenske presten Lars Levi Læstadius tidlig på 1800-tallet.

[ LES MER: Læstadianerne – en godt bevart hemmelighet ]

Ifølge VG har det siden 2011 eksistert retningslinjer i det læstadianske miljøet som sier at man skal gå til en predikant ved mistanke om seksuelle overgrep. Deretter er det predikanten i samråd med andre predikanter som vurderer om det er grunnlag for å gå videre med saken.

– Læstadianismen som åndelig og sosialt felleskap har opp gjennom årene spilt en viktig rolle, blant annet ved å gi rom for en truet samisk kultur. Samtidig har læstadianerne åpenbart feilet i møte med folks avmakt, skyld og skam. Som mange kan fortelle; i stedet for å bidra til reelle oppgjør har forsamlingen også blitt et fristed for overgripere. Dette er tragisk, men dessverre ikke enestående, sa Rolf Steffensen, mangeårig folkekirkeprest og lokalpolitikeren i Salten-området, etter at denne saken i sommer igjen kom opp i mediene.

[ LES MER: Advarer mot å fordele skyld ]

Mener medier misforstår

Siden har Odd Fagerjord sagt og skrevet at mediene har misforstått. Han er talsmann for den såkalte «førstefødte-forsamlingen» som den læstadianske retningen Tysfjord-menigheten tilhører.

«Predikanter skal ikke opptre som etterforskere, men bidra til at ­offeret får hjelp og at nye overgrep forebygges. I dette ligger også at meldeplikten ivaretas og at offentlige hjelpeinstanser involveres», skrev Fagerjord i Vårt Land.

Han mente at det de senere år er «arbeidet mye med hvordan predikantene i vår forsamling best kan komme overgrepsofre til hjelp, når de som sjelesørgere får kjennskap til slike saker».

«Ledetråden har vært at et offer for overgrep skal ha all nødvendig hjelp. Det dokumentet som dessverre er lagt ut for offentligheten, er et uferdig skriv som ble laget av predikantene for noen år tilbake», understreket Fagerjord.

Ikke gode nok

Denne uken har VG meldt at den læstadianske forsamling i Tysfjord har utarbeidet et skriv der man «innser at vi ikke har vært gode nok til å se at seksuelle krenkelser og overgrep kan ha foregått»,

I skrivet erkjenner forsamlingen nå at de ikke har hatt kunnskap nok til å se ofre og yte dem hjelp, og påpeker at de støtter og berømmer dem som har stått frem med sine historier.

«Vi ber derfor først og fremst ofre for overgrep, deres familier og nære, om tilgivelse for dette, og vi lover å ta større ansvar i tiden som kommer», skriver forsamlingen.

Talsperson for Den læstadianske forsamling i Tysfjord, Henning Eivik, bekrefter at forsamlingen har nedtegnet skrivet, men at dette ikke har vært ment for media.

– Det ble lest opp et skriv under et forsamlingsmøte med dette innholdet, sier han.

I skrivet fra lederne i den lokale, læstadianske forsamlingen står det at de så langt de «evner, vil forhindre at seksuelle overgrep skjer i fremtiden. Det vil de gjøre ved å iverksette nødvendige tiltak, deriblant ønsker de å søke nødvendig bistand der det er behov, og de vil øke kompetansen og kunnskapen om overgrep».

«Vi ber om tillit til å arbeide videre med denne viktige saken, og at vi kan vise at vi er denne tillit verdig», skriver de avslutningsvis.