Nyheter

Ber lærere drive trosdialog

Julegudstjenester? Skolen bør ikke bryte tradisjonen, mener Robert Jackson, ekspert i religionsundervisning. Skoleklasser bør også delta i moskeer og hindutempler.

Han er på Menighetsfakultetet i anledning at han utnevnes som æresdoktor i dag. Jackson er ­tydelig på diskusjon som oppstår i Norge hvert år: Skoler bør delta i julegudstjenester.

Observatørrollen

– Det er galt om alle i klassen går og ­later som om de er kristne. Om de forstår at de kan være deltakende observatører, er det noe annet. Da jeg som lærer oppsøkte hinduer i deres tempel for å forstå troen, fulgte jeg deres bevegelser. Jeg måtte gå fram til den hellige boken og berøre gulvet med pannen. Jeg var ikke en av dem, men jeg prøvde å forstå følelsene deres. Alle må forstå sin rolle i det som skjer – foreldre, lærere, elever og de som deltar fra trossamfunnet. Det vil virkelig være synd om kontakten med kirken brytes.

– Så det er bra læring å oppsøke gudshus og gjøre som de troende?

– Ja, men uten å late som om man er troende. Forventes det at du må gjøre noe av respekt, så gjør det. Samtidig må det tas hensyn til de som av sin samvittighet ikke kan delta.

LES OGSÅ: Hadia Tajik med kraftfullt forsvar av KRLE

Arena for religionsdialog

– Bør lærere som underviser KRLE ha nærkonkakt med ­religiøse?

– Ja, ideelt sett. På mitt universitet har vi invitert religiøse, men også sekulære humanister, inn for å forklare med egne ord hva de tror på. I Stockholm sender en universitetslærer lærerstudentene sine ut for å besøke trossamfunn, og det endrer dem.

Unge skal ikke bare ha kunnskap og forståelse av religioner, men være i stand til å tenke og reflektere om det sammen med andre, mener han. Lærere må derfor vite hvordan de legger til rette for dialog i klasserommet.

– Kunnskap er ikke nok alene – den må fordøyes slik at elevene kan reflektere: Hva betyr dette for meg? Hva kan jeg lære av en annen religion? I råd som Europarådet gir, snakker man om å skape et «trygt sted i klasserommet». Der trenger ikke alle være enige, men de må trygt kunne uttrykke meningene sine og ­akseptere andres.

– Vi tenker ikke så mye på at skolen er arena for religions­dialog?

– Dialogen bør foregå der også, ikke bare om religion, men om verdier. Slik hjelper man unge til å finne sine egne standpunkter. En sosial begrunnelse er at det hjelper oss å leve sammen fredfullt i samfunnet. Skolen må ­bidra til at læringen fortsetter når elevene er ute av skolen, slik at vi kan omgås andre på en sivil måte, sier Robert Jackson.

– Har lærere dialogferdig­heter?

– Både og. I Storbritannia gjorde vi mer før, men vi trenger å finne tilbake til det.

LES OGSÅ: – KRL-faget har blitt forkynnende

Politisk styring

– Hva vil ­skape overskrifter om religion i skolen framover?

– Jeg kan forestille meg at ­regjeringer vil styre faget mer, sier Robert Jackson.

– Hvorfor er dette problematisk?

– Politikere bør ikke endre ­religionsundervisning hver gang temaet diskuteres. Å endre fagets navn av politiske grunner er ­risikabelt, for de viser at man ikke lytter til de som er profesjonelle i faget. I Storbritannia er religions- og livssynslærere godt organisert og gir innspill til myndighetene. Hvis det ikke skjer i Norge, er noe alvorlig galt.

Som eksempel på politikeres styring av religions- og verdifag viser han til Storbritannias tidligere statsminister David ­Cameron som eksempel. Han snakket om det multikulturelle samfunnet på en «grov måte», ifølge Jackson.

– Mener du at politikere overhodet ikke skal blande seg inn i religionsfaget?

– I Norge er det en skam om ikke fageksperter på for eksempel Wergelandsenteret blir konsultert. Jeg lurer på om norske politikere er klar over hva ­Europarådet har gjort med ­religionsundervisningen, sier Robert Jackson.

Wergelandsenteret er Europarådets ressurssenter for «tverrkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk borgerskap». Det ligger i Oslo og er finansiert av den norske stat. Jackson har selv vært med på å etablere senteret.

LES OGSÅ: Religion får ny posisjon i Europas skoler

Nok på tallerkenen

Jackson har sett at religionsfaget har blitt politisk endret i flere land, ikke bare i Norge som har gått veien fra kristendomsfag, til KRL, til RLE og nå KRLE der kristendom skal utgjøre minst 55 prosent.

– Bestemmelser om mengde hjelper ikke lærere i det hele tatt. Lærere kjenner seg presset når de dikteres slik. Det må finnes et rom for å være fleksibel og gjøre faget ulikt i Finnmark og Oslo. Lærere har «nok på tallerkenen» og bør støttes i å bli mer dyktige, sier Robert Jackson.

– Skal vi akseptere at skolen har blitt en arena i en kulturell kamp for hvilke verdier som skal prege barn og et land?

– Det skal ikke være slagmark, men et sted for dialog. I et demokrati må vi lære å leve sammen med forskjeller og ulik tro, men vi må dele noen verdier. Er vi ikke villig til å dele verdier, da har vi et problem. På skolen datteren min underviser på, ble nylig hindufesten divali feiret. De erkjenner at festi­valen er viktig for hinduene, og de feirer også hver kristen og muslimsk høytid gjennom året. Det skaper et skolefellesskap. Skolens hovedpreg er at vi skal leve sammen, forklarer Robert Jackson.

LES OGSÅ: – Å gjeninnføre K-en var ikke vår idé

Skolelag nektes

Britiske skoler har i sin tradisjon «act of collective worship», en daglig andakt. Dette er nå en daglig samling som benyttes til å feire hverandres religiøse høytider, forklarer han.

– I Norge nektes kristne å etablere egne skolelag fordi ledelsen frykter at muslimske elever kan bli radikalisert om de får gjøre det samme. Hva sier du til det?

– Jeg ville tillatt det, men gruppene kan ikke gjøre hva de vil uten tilsyn. Lærere må være ­involvert, i det minste som ­observatører. Det er risiko, men det går an å begrense den. Man trenger ikke overreagere, sier Robert Jackson.

– Hva risikerer man om religions- og livssynsfaget reduseres eller forsvinner fra skolen?

– Det vil være forferdelig. Jeg frykter at fag som matematikk vil dominere og at man bruker tiden på prøver som elever frykter.

Jackson er også musiker og stønner høylytt når vi forteller ham at sang er forsvunnet fra norske klasserom.

– Så idiotisk! Det skulle ikke være lov...

LES OGSÅ: Nei, Lucia og julen er ikke avlyst

LES OGSÅ: Staten anbefaler påmelding til julegudstjenester

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter