Bedehus og folkekirke nærmer seg hverandre
Menigheter i Den norske kirke blir stadig friere i formen. På bedehuset blir rammene fastere, viser ny doktorgradsavhandling.
Forholdet mellom bedehus- og kirkemenigheter har tildels vært preget av spenninger. Nå nærmer de seg hverandre i gudstjenesteform, peker Robert Lilleaasen på i ny doktorgradsavhandling ved Det teologiske menighetsfakultet.
Evelyn Pecori
– Også rent teologisk har jeg funnet endringer, sier Robert Lilleaasen, som fredag disputerte på Det teologiske menighetsfakultet (MF) med en doktorgradsavhandling hvor han har sett på endringen i relasjonen mellom bedehus og folkekirke.
I mer enn hundre år har kirkelandskapet i Norge vært preget av forholdet mellom en stor folkekirke og en omfattende organisasjonsvirksomhet. Begge har sitt utspring i luthersk kristendom, men både i form og vektlegging av teologi, har de vært forskjellige. Forholdet har tildels vært preget av spenninger.
Nå nærmer de seg hverandre, viser studien til Lilleaasen.
