I aldersgruppen 0-17 år ble det i fjor satt i gang undersøkelse blant 33 per 1.000 barn (3,3 prosent) uten innvandrerbakgrunn. For barn av innvandrere var det tilsvarende antallet 67 per 1.000 barn, mens tallet for norskfødte med innvandrerforeldre er 59 per 1.000 barn, melder NTB.
En barnevernssak starter ofte med en bekymringsmelding til barnevernet. De har da én uke på seg til å vurdere om de skal starte undersøkelse eller legge vekk meldingen. Dersom det innledes undersøkelse, har barnevernet tre måneder på seg til å bestemme seg om det skal innledes barnevernssak eller ikke.
Fortsatt siktet
Etter at barnevernet rett før jul i fjor tok barna fra et norsk-rumensk ektepar i Sogn og Fjordane, ble barnevernet beskyldt for oftere å gripe inn overfor minoritetsbarn.
Barnevernsaken i Sogn og Fjordane førte til en lang rekke demonstrasjoner, ikke bare i Romania, men over hele verden. Barneveret ble blant annet beskyldt for Gestapo-metoder og for kristendomsforfølgelse siden foreldrene var pinsevenner.
Til tross for at foreldrene i Sogn og Fjordane fortsatt er siktet for oppdragervold, fikk de tilbake barna i juni. Politiet er ferdig med etterforskningen av foreldrene og det er nå opp til statsadvokaten om det skal tas ut tiltale mot paret.
Flest fra Afrika og Asia
SSB skiller i sin oversikt mellom innvandrere og norskfødte barn med innvandrerforeldre. De grupperes også etter hvor de har sin bakgrunn fra.
– Det er stor forskjell mellom innvandrere fra for eksempel Asia og Afrika der barnevernet starter 89 undersøkelser per 1.000 barn, og innvandrere fra EU som bare har 43 undersøkelser per 1.000 barn, framgår det av rapporten som SSB offentliggjorde mandag.
Lik andel tiltak
Andelen saker der barnevernet konkluderte med tiltak, er omtrent lik for barn av innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og barn med foreldre uten innvandingsbakgrunn – 43 prosent i begge kategoriene. Blant norskfødte med innvandrerforeldre ble det satt i gang tiltak i 37 prosent av undersøkelsene.
LES OGSÅ: Barnevernet tar oftere norske barn enn øst-europeiske
Tar oftere «norske» barn
Tiltak spenner fra hjelp i hjemmet til omsorgsoverdragelse. Tall fra 2013 viser at
• For barn uten innvandrerbakgrunn er raten for omsorgsovertakelse fra barnevernet 6,9 promille, det vil si at blant 1.000 barn, har barnevernet tatt over omsorgen for 6,9.
• For norskfødte barn med innvandrerforeldre er raten 5,5 promille.
• For innvandrere er raten 8,8 promille.
• For barn med tilknytning til Romania, Polen, Tsjekkia og Litauen, land der barnevernet har møtt mest motbør, er overtakelsesraten lavere enn for «hel-norske» barn.
Rumenere rømte Norge
Til tross for at statistikken viser at Barnevernet ikke tar flere barn med øst-europeisk bakgrunn, førte de massive demonstrasjonene mot barnevernet i forbindelse med Sogn og Fjordane-saken at rumenere rømte Norge – de fryktet at barnevernet skulle ta barna fra dem.
– Vennene deres i Romania poster nyheter om barnevernet hele tiden. De har lest om barnevernsaken i Sogn og Fjordane og er redd for at det samme skal skje med dem, fortalte pastor for en rumensk menighet i Rogaland, Beniamin Ciuciu, til Vårt Land i februar.
50.000 meldinger
Barnevernet mottok i fjor 53.150 meldinger. Av disse gjaldt 5.748 meldinger barn av innvandrere og 7.850 meldinger norskfødte med innvandrerforeldre.