Barnet overlevde senabort

– Et feilgrep dersom vi ikke nå justerer abortloven, sier Olaug Bollestad, KrFs helsetalskvinne.

En abort på Gällivare sykehus i Sverige i 2013 gikk galt, skriver den svenske avisen Dagen. Da en kvinne søkte om senabort innenfor den lovlige abortgrensen, svangerskapsuke 18, gav sykehuset henne abortfremkallende medisiner og sendte henne hjem. Hun fikk aldri noen oppfølging.

Uker senere oppsøkte kvinnen sykehuset igjen: Hun var fortsatt gravid – og like bestemt på å fjerne fosteret. Etter en rask utredning fikk hun bevilget en senabort i uke 21, men pasienten svarte dårlig på behandlingen.

To uker senere, i uke 23, ble barnet forløst ved hjelp av en sugeklokke. Men barnet var ikke dødt. I 20 minutter slo hjertet uten at barneleger ble tilkalt. Deretter trakk det sitt siste pust.

LES OGSÅ: – Abortloven er utdatert

Skjerpede rutiner.

Barnelegen Andrea Kischel på samme sykehus anmeldte hendelsen til IVO (Inspektionen för vård och omsorg), som er den svenske, statlige tilsynsmyndigheten for blant annet helsevesenet. Nå kommer de med kraftig kritikk, og peker blant annet på dette:

Sykehuset burde ha forsikret seg om at aborten ble fullført etter den første medisinske behandlingen. De burde også ha anstrengt seg mer for å sikre oppfølging, refser IVO, og slår fast: Håndteringen av saken har gått på pasientsikkerheten løs.

Sykehuset har nå innført nye, skjerpede rutiner for å sikre at en påbegynt abort virkelig blir fullført.

LES OGSÅ: Flere seinaborter når hjertefeil blir påvist

Stramme inn grensene.

Sykehuset får derimot ingen pekefinger for hvordan barnet ble ivaretatt. Å knytte til seg barneleger ved aborter, gir heller ingen mening ettersom man ikke planlegger behandling av aborterte fostre, påpeker IVO.

Saken illustrerer et delikat skille: Når vi aborterer barn som er gamle nok til å overleve, er det da en abort eller er det en fremprovosert fødsel? Plikter ikke samfunnet å hjelpe mennesker som kan overleve med legehjelp?

– Jeg mener det er på tide å stramme abortgrensen med ytterligere én uke, sier professor Ola Didrik Saugstad, som i 30 år har jobbet på Rikshospitalet.

LES OGSÅ: Brukte prevensjon, blei gravid, tok abort

Kan ikke legge bort levedyktige.

I Norge ble det i 2014 lovfestet at abort etter uke 22 er forbudt. Etter internasjonale retningslinjer regnes fosteret som et barn i uke 23, og gjenoppliving skal vurderes dersom det blir for tidlig født. Ved fødsel i uke 24 skal det gjenopplives.

– I Japan behandler de fortidligfødte helt ned i uke 21. Her i Norge behandler vi ikke barn født i uke 22. Slik er det i hvert fall offisielt. I praksis er det annerledes: Viser barnet stor vitalitet og puster, kan vi ikke legge dem bort. Vi har flere på 22 uker som har overlevd, sier han.

LES OGSÅ: Avviste senabort - datteren fikk tre meningsfulle dager

Peker på et paradoks.

Saugstad får støtte fra KrFs helsetalskvinne, Olaug Bollestad.

– Det er et paradoks at man i det ene sykehusrommet forsøker å redde barn, mens man på det andre rommet legger barn på samme størrelse til sides for å dø. I dag er det ikke noen klar grenseoppgang mellom senabort og når vi setter inn aktiv behandling, sier hun og advarer kritikerne mot å gå i skyttergravene:

– Å stramme inn abortloven er først og fremst et resultat av at vi har kommet langt i den tekniske og medisinske utviklingen for premature barn, sier hun.

LES OGSÅ: Beholdt jobben etter ulovlige senaborter

– Rett til behandling.

Professor Saugstad mener et abortert foster som overlever har rettigheter.

– Hvis man induserer en abort på et foster på 23 uker og det puster, er det per definisjon et barn og har krav på samme behandling som for tidlig fødte barn. I et slikt tilfelle er det ikke riktig å ta hensyn til hvorfor barnet ble født. Selv om det var ment å være en abort, har barnet i en slik situasjon rett til behandling. Hvilket nivå behandlingen skal legges på må vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier han.

LES OGSÅ: Bistår i sorg etter abort