Nyheter

Balansegang med Putin

Aleksandar Vučić vil skifte ut sin statsministerjobb med presidentvervet i Serbia. Han deler flere autoritære trekk med Russlands president Vladimir Putin, mener forsker.

Aleksandar Vučić fra det konservative Serbias progressive parti (SNS) er storfavoritt foran søndagens serbiske presidentvalg.

Den populære 47-åringen har vært statsminister i snart tre år, og med over 50 prosent oppslutning på meningsmålingene, handler spenningen mest om hvorvidt han sikrer seg seieren allerede i første valgrunde.

Venn med Putin

Mandag dro Vučić til Moskva for å møte Vladimir Putin, som ikke la skjul på sin foretrukne valgvinner:

– Vi ønsker suksess for de nåværende myndighetene, var Putins vennskapelige beskjed til sin serbiske gjest, som han har møtt en rekke ganger de siste årene.

LES MER: En flittig gjest hos Putin

Spesialrådgiver Karsten Friis ved NUPI betegner håndtrykket mellom de to som både symbolsk og taktisk. De to landene har historiske tette bånd og gammelt vennskap, med slavisk befolkning og felles røtter i den østlige, ortodokse kirke.

– Serbere flest har et nokså positivt forhold til Russland. Jugoslavia var ikke med i Warszawapakten, og hadde i motsetning til land som Polen ikke samme opplevelse av Sovjetunionen som en overmakt. Serbia er tjent med å ha et balansert forhold til Russland og EU, påpeker Friis.

Militær støtte fra Russland

I Kreml diskuterte Putin og Vučić forsvarssamarbeid og handelsforbindelser. Russland forsyner blant annet Serbia med rakettsystemer, stridsvogner og et halvt dusin gamle MiG 29 jagerfly.

– Når serbiske ledere møter Putin, er det flotte militærparader og mye symbolikk. Realiteten er imidlertid at serbiske styrker i fjor trente 16 ganger med Nato-land, mens de bare hadde to militærøvelser med russerne, påpeker Karsten Friis.

Serbia ser også hvor pengene kommer fra, utover lånene fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Drøye 60 prosent av landets eksport går til EU, og to tredjedeler av importen kommer derfra. Dette er avgjørende for et land der de sju millioner innbyggerne har en levestandard på bare 35 prosent av EU-snittet.

LES MER: Populist-flørt med Putin

EU-medlemskap. Siktemålet til Serbia er EU-medlemskap. Dermed må de balansere sitt vennskap med Moskva med et godt forhold vestover. Det betyr også at de må dempe sitt anstrengte naboskap til Kosovo, som erklærte uavhengighet fra Serbia i 2008.

Serbia anerkjenner ikke Kosovos selvstendighet, og det nærmet seg full krise da serbiske myndigheter i januar sendte et tog påmalt serbisk flagg og slagordet «Kosovo er Serbia» mot grensen til Kosovo.

– Vučić bruker konfrontasjon med Kosovo som et symbolsk verktøy for å vinne de nasjonalt orienterte serbiske stemmene. Samtidig signaliserer han til Vesten at det er han som er den stabiliserende faktoren i Serbia: Dersom han ikke blir valgt, så kan andre og mer nasjonalistiske krefter utløse kaos, sier NUPI-forsker Friis.

Serbia i en mellomstilling

De fleste Balkan-landene er nå godt plassert i EU- og NATO-folden. Så sent som tirsdag godkjente et stort flertall i det amerikanske Senatet at Montenegro blir NATOs 29. medlem. Med sin mellomposisjon kan derfor Serbia tillate seg å fordømme EUs Ukraina-relaterte sanksjoner mot Russland.

Nå gjør Aleksandar Vučić som Vladimir Putin, ved å skifte rolle fra statsminister til president. Mange frykter en utvikling i antidemokratisk retning med en sterk mann i lederstolen, i et land der den folkelige oppslutningen om demokratiet er svak og nedadgående.

– Vučić har klare autoritære trekk. Etter Jugoslavias sammenbrudd jobbet man med å etablere demokratiske institusjoner, men denne utviklingen går nå delvis i revers. Det skjer en sentralisering av makt, med svekket uavhengighet for parlament, domstoler og medier. Mye makt kan nå samles hos en sterk mann, ikke ulikt utviklingen i Ungarn under statsminister Viktor Orbán, advarer Karsten Friis.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter