Nyheter

Avsluttet kirkeasyl

– Vi kan ikke sette oss over norsk lov, sier biskop Ingeborg Midttømme om den avsluttede kirkeasylsaken i Spjelkavik. Menigheten er uenig.

– Når rettsprosessen nå var ført til endes, måtte alle ta konsekvensene av det. Vi kan ikke og vil ikke sette oss over norsk lov, sier biskop i Møre, Ingeborg Midttømme.

13. februar tok en mor med seg datteren og søkte tilflukt i Spjelkavik kirke. Da hadde norsk ­barnevern allerede hentet hennes to sønner mens de var på skolen. Moren ville motsette seg at også hennes sju år gamle datter ble overlatt til jentas far, som hun hadde flyktet fra. Moren mener at det vil være farlig for barna å være sammen med faren som hun hadde bodd med i Spania.

VÅRT LAND MENER: Kirkeasyl vil alltid være vanskelig 

Da moren og de tre barna ikke kom tilbake til Spania fra sommerferien i Norge, anmeldte­ faren moren for kidnapping og barnebortføring. Saken har blitt behandlet i norske rettsinstanser flere ganger. Hver gang er det konkludert med at ­barnefordelingssaken, som dette er, må behandles i Spania, der familien bodde. Norge er, ifølge Haag-konvensjonen, forpliktet å utlevere barn som er ulovlig bortført.

Møtte politimesteren

I februar sa politimester i Møre politidistrikt Ingar Bøen til VG at de ville respektere kirkeasylet. Fredag morgen ble jenta likevel hentet ut av kirken av namsmannen med politiets bistand. Tirsdag i forrige uke inviterte biskop Midttømme stab og menighetsråd i Spjelkavik menighet til et møte. Med på møtet var også politimesteren. Her ble det informert om at kirkeasylet ville bli avsluttet når rettskraftig kjennelse forelå.

– Jeg ønsket å varsle de berørte slik at avslutningen skulle bli så lite opprivende som mulig, sier biskopen om hvorfor hun organiserte møtet.

LES KOMMENTAR: Når kirkeasylet rammer andre

LES OGSÅ: Kirkeasyl splitter folket

Moren ga uttrykk for at hun ville samarbeide med namsmannen for å unngå at jenta skulle oppleve situasjonen som traum-atisk. Overleveringen ble udramatisk, og politiet var bare passive observatører.

– Ville du gjort det samme om det gjaldt en asylsak som handlet om oppholdstillatelse?

– Kirken har ikke mandat til å sette seg over gjeldende lov og rett. Hvis det hadde foreligget en rettskraftig kjennelse, ville jeg oppsøkt den aktuelle kirken for å gi dem det gjaldt tillit til ­beslutningene som var tatt. Noe annet kan jeg ikke gjøre, sier Midttømme.

Uenig med biskopen

Menighetsrådslederen i Spjelkavik, Kjetil Hjelset, er kritisk til at jenta ble hentet av namsmannen.

– Tidligere har kirkeasylet vært respektert. Denne gangen går de inn, muligens med ­biskopens velsignelse, men ikke med vår, sier menighetsrådsleder Hjelset.

LES OGSÅ: Historien om hvordan kirkeasylet oppsto

Han var til stede på møtet med biskop og politimester. Der fortalte han at menigheten ikke ­ønsket at kirkeasylet ble avbrutt, men at de heller ikke ville stille seg i veien.

– Biskopen har samarbeidet tett med politiet. Jeg opplever at biskopen legger til rette for at namsmannen kan gå inn. Det er interessant å se hva som kvalifiserer til kirkeasyl. Her er vi nok uenige med biskopen.

Brudd. Morens advokat, Heidi Varmann, mener at selv om moren samarbeidet med namsmannen, så var overleveringen av jenta ikke frivillig.

– Hun ønsket ikke å forlate kirken, sier hun

– Er dette et brudd på kirke-asylinstituttet?

– Det er klart at kirken er en helllig og fredet plass. Nå ble denne saken aldri satt på spissen slik at de brøt seg inn, men de grep inn. Utgangspunktet var at de skulle få være i fred, sier hun.

Varmann mener det er uheldig at uthentingen skjedde nå, siden moren hadde fremmet en ny anke til Høyesterett.

Glad

Barnefarens advokat, Sol Elden, avviser påstandene fra barnemoren om at faren er farlig for barna, ifølge Dagbladet. Hun sier også at faren nå er glad for at han og alle tre barna er gjenforent.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter