ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Avhengig av de uformelle

Vi kommer til å se mer av bevegelser som Refugees Welcome i årene fremover, spår forsker.

ANNONSE
ANNONSE

Rapport om Refugees Welcome

  • Rapporten «Ikke bare en Facebook-gruppe»: En casestudie av Refugees Welcome-nettverket i Norge» fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er den første studien av Refugees Welcome-bevegelsen i Norge. Den ble lansert i desember 2016.
  • Rapporten finner blant annet at bevegelsens uformelle, flatenettverksform var en stor styrke og oppskrift på suksess i akuttfasen, men bød på utfordringer ettersom nettverket vokste og i møte med andre aktører på feltet.
  • Den uformelle organiseringens styrke er at den er fleksibel og effektiv og tiltrekker flere frivillige, konkluderer rapporten. Men har kostnader som at ildsjeler kan brennes ut og det er mindre mulighet for økonomisk støtte som kan skape stabilitet over tid.
Nyhet

Forskningskoordinator ved Institutt for samfunnsforskning, Synne Sætrang, tror vi vil være like avhengig av uformelle bevegelser som Refugees Welcome ved en ny flyktningstrøm.

– De spilte en viktig rolle høsten 2015, og mange av gruppene spiller fortsatt en viktig rolle i integreringsprosessen. De vil være viktige også ved en eventuelt senere krise, sier Sætrang.

LES OGSÅ: Fødsel ombord da norske Siem Pilot reddet 2.400 flyktninger

Var helt nødvendig å steppe inn

Nylig førte hun i pennen den første rapporten om Refugees Welcome-bevegelsen i Norge, på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Studien viser blant annet at den uformelle nettverksformen som Refugees Welcome-bevegelsen tilbød var helt avgjørende for å få nok frivillige hender under flyktningkrisen. Det overbelastede mottaksapparatet skapte behov for noen som kunne kaste seg raskt rundt, slik Refugees Welcome-bevegelsen klarte.

– De hadde en helt bevisst tankegang om at alle monner drar, og mobiliserte mange som følte de kunne bidra litt, selv om de totalt sett ikke hadde så mye tid, sier Sætrang.

LES OGSÅ: Norge returnerer flest barn til Afghanistan

Bevisst å ikke involvere penger

Kunnskap om Refugees Welcome-bevegelsen har vært interessant for både forskere og myndigheter, fordi den skiller seg fra tradisjonelle måter å gjøre frivillighet. Blant annet er koblingen mellom organisasjon og frivillige løsere og uforpliktende enn i medlemsbaserte organisasjoner.

Mange i RW-bevegelsen ser nettopp den uformelle tilknytningen som en av deres største styrker. Asker og Bærum har for eksempel valgt ikke å registrere seg som organisasjon.

– Vi holder alt av penger på avstand, og det er helt bevisst. Vi merker at vi når lettere inn når vi ikke har med penger, sier leder Mona Underdal-Loktu.

LES OGSÅ: Plasserer muslimer bakerst i asylkøen

Gamle og nye supplerer hverandre

ISF-forsker Synne Sætrang tror vi vil se mer av den type frivillighet som Refugees Welcome utgjør fremover. Gjennom arbeidet med rapporten fant hun at de etablerte og de mer uformelle organisasjonene tydelig supplerte hverandres arbeid høsten 2015. I noen tilfeller, som i Asker og Bærum, gjør de det også fortsatt, sier hun.

ANNONSE
Nyhet

Forskningskoordinator ved Institutt for samfunnsforskning, Synne Sætrang, tror vi vil være like avhengig av uformelle bevegelser som Refugees Welcome ved en ny flyktningstrøm.

– De spilte en viktig rolle høsten 2015, og mange av gruppene spiller fortsatt en viktig rolle i integreringsprosessen. De vil være viktige også ved en eventuelt senere krise, sier Sætrang.

LES OGSÅ: Fødsel ombord da norske Siem Pilot reddet 2.400 flyktninger

Var helt nødvendig å steppe inn

Nylig førte hun i pennen den første rapporten om Refugees Welcome-bevegelsen i Norge, på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Studien viser blant annet at den uformelle nettverksformen som Refugees Welcome-bevegelsen tilbød var helt avgjørende for å få nok frivillige hender under flyktningkrisen. Det overbelastede mottaksapparatet skapte behov for noen som kunne kaste seg raskt rundt, slik Refugees Welcome-bevegelsen klarte.

– De hadde en helt bevisst tankegang om at alle monner drar, og mobiliserte mange som følte de kunne bidra litt, selv om de totalt sett ikke hadde så mye tid, sier Sætrang.

LES OGSÅ: Norge returnerer flest barn til Afghanistan

Bevisst å ikke involvere penger

Kunnskap om Refugees Welcome-bevegelsen har vært interessant for både forskere og myndigheter, fordi den skiller seg fra tradisjonelle måter å gjøre frivillighet. Blant annet er koblingen mellom organisasjon og frivillige løsere og uforpliktende enn i medlemsbaserte organisasjoner.

Mange i RW-bevegelsen ser nettopp den uformelle tilknytningen som en av deres største styrker. Asker og Bærum har for eksempel valgt ikke å registrere seg som organisasjon.

– Vi holder alt av penger på avstand, og det er helt bevisst. Vi merker at vi når lettere inn når vi ikke har med penger, sier leder Mona Underdal-Loktu.

LES OGSÅ: Plasserer muslimer bakerst i asylkøen

Gamle og nye supplerer hverandre

ISF-forsker Synne Sætrang tror vi vil se mer av den type frivillighet som Refugees Welcome utgjør fremover. Gjennom arbeidet med rapporten fant hun at de etablerte og de mer uformelle organisasjonene tydelig supplerte hverandres arbeid høsten 2015. I noen tilfeller, som i Asker og Bærum, gjør de det også fortsatt, sier hun.

ANNONSE

Rapport om Refugees Welcome

  • Rapporten «Ikke bare en Facebook-gruppe»: En casestudie av Refugees Welcome-nettverket i Norge» fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er den første studien av Refugees Welcome-bevegelsen i Norge. Den ble lansert i desember 2016.
  • Rapporten finner blant annet at bevegelsens uformelle, flatenettverksform var en stor styrke og oppskrift på suksess i akuttfasen, men bød på utfordringer ettersom nettverket vokste og i møte med andre aktører på feltet.
  • Den uformelle organiseringens styrke er at den er fleksibel og effektiv og tiltrekker flere frivillige, konkluderer rapporten. Men har kostnader som at ildsjeler kan brennes ut og det er mindre mulighet for økonomisk støtte som kan skape stabilitet over tid.
401077_NP.jpg

Akuttdugnad har blitt langsiktig hjelp

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE