I dag mottar Colombias president Juan Manuel Santos Nobels fredspris. Colombianske Skretteberg sier at colombianerne er stolte over tildelingen, og mener den nye fredsavtalen er et kompromiss for å berge fredsprosessen.
Det er imidlertid ett punkt i den reviderte fredsavtalen hun uttrykker bekymring for:
– Avtalen burde etter mitt syn vært bedre for å sikre omfordeling av jord til den fattige delen av befolkningen. I Colombia eier én prosent av befolkningen halvparten av jorda. Avtalen er et første steg, men det trengs omfattende jordreformer, sier Skretteberg, generalsekretær i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas i Norge.
LES MER: På vei mot den krevende freden i Colombia
Paven engasjert
Nå håper hun at den videre politiske kampen i Colombia føres med ord og ikke med våpen. Hun har fulgt fredsprosessen tett, blant annet i Havana på Cuba der mesteparten av forhandlingene foregikk.
I forrige måned fikk hun også diskutert fredsavtalen og Colombias framtid i et møte med pave Frans i Sverige. Paven ønsker å dra til Colombia for å støtte opp under fredsavtalen som nå er ratifisert, og som i dag blir belønnet med Nobels fredspris.
– Både paven og den katolske kirken i Colombia er enormt opptatt av at man skal lykkes med å skape fred. I Colombia har kirken og Caritas spilt en pådriverrolle, både lokalt og nasjonalt, i fredsarbeidet siden de forrige fredsforhandlingene med FARC-geriljaen fant sted i 1998.
Viktige punkter
Skretteberg mener flere avgjørende punkter må på plass for at freden skal lykkes:
• Rettslige oppgjør i tråd med avtalen, og en reell vilje til forsoning, tilgivelse og forståelse for motparten. Kirken må spille en viktig rolle her.
• Avvæpningen av FARC må lykkes. De demilitariserte soldatene må reintegreres i samfunnet. Får de ikke utdannings- og jobbmuligheter eller tilgang til jord, er faren stor for at mange blir rekruttert av kriminelle gjenger eller av ELN, den nest største geriljagruppen i Colombia, som fremdeles ikke har lagt ned våpnene.
• Fordelingen av jord må komme småbønder og jordløse til gode. Noen frykter at den reviderte fredsavtalen øker mulighetene for agrobusiness og selskaper til å legge beslag på jord.
• Det må bli større handlingsrom for aktiv deltakelse fra sivilsamfunnet, ikke minst i distriktene.
• De gode likestillingsperspektivene i avtalen må følges opp, slik at kvinner får styrket sin posisjon.
• Det må skapes økonomisk utvikling, spesielt på den fattige landsbygda og de mest berørte konfliktområdene, med tilgang til gode basistjenester som helse og utdanning.
– Folk flest må oppleve en endring til det bedre i hverdagen. Ser de ingen fredsgevinst, er det stor fare for at konflikten kan blusse opp igjen, sier Martha Rubiano Skretteberg.
LES OGSÅ: Første fredspris for Tørres
Delt pris?
Fransk-colombianske Ingrid Betancourt, som i seks år ble holdt som gissel av FARC, fram til hun i 2008 ble befridd av colombianske sikkerhetsstyrker, har etter fredspristildelingen uttalt at prisen til president Juan Manuel Santos burde vært delt med FARC.
Skretteberg mener at slik prosessen forløp, med et knapt nei til fredsavtalen i folkeavstemningen, så var det trolig klokt og samlende at prisen gikk til Santos som landets og hele folkets representant.
– Det ble tolket som en pris ikke alene til Santos, men til det colombianske folket og ofrene for konflikten, slik også Santos formulerte det da han takket for prisen. Samtidig skal vi ikke underkjenne den modige rollen FARC har spilt for å få til denne historiske avtalen, sier Martha Rubiano Skretteberg, som er født og oppvokst i et konfliktfylt Colombia.
LES OGSÅ: Fredsprisvinner Juan Manuel Santos på plass i Norge