Aung San Suu Kyi strever med lovnadene

Konflikten mellom rohingyaene og regjeringsstyrkene øker på nytt i intensitet. Snart har 90.000 rohingyaer flyktet til Bangladesh fra Myanmar, melder FN. Kapasiteten i flyktningleirene i Bangladesh er snart sprengt.

Regjeringsstyrkene og rohingya-opprørere anklager hverandre for å brenne ned landsbyer og begå overgrep i Rakhine, en delstat vest i landet.

Aung San Suu Kyi, Myanmars de facto president siden i fjor vår, svarer med å anklage utenlandske bistandsorganisasjonene for å støtte terrorister. Anklagene fikk organisasjonene til å forlate Rakhine i helgen. Tidligere i år ble FNs spesialrapportør for Myanmar nektet innreise for å undersøke forholdene i Rakhine.

LES MER Lider under buddhistisk islamofobi

Malala refser

Nå ber tidenes yngste fredsprisvinner, Malala Yousafzai, Myanmars statssjef utvise et langt djervere lederskap. «Stans volden. I dag har vi sett bilder av små barn som blir drept av Myanmars sikkerhetsstyrker. Disse barna har ikke angrepet noen, men likevel blir hjemmene deres brent til grunnen», refser fredsprisvinneren på twitter.

Nå forventer hun handling fra Aung San Suu Kyi. Selv fordømmer Malala behandlingen av den muslimske Rohingya-minoriteten. «Jeg venter fortsatt på at min medprisvinner Aung San Suu Kyi skal gjøre det samme. Verden venter og Rohingya-muslimene venter», skriver Malala Yousafzai på twitter.

Skape håp

Aung San Suu Kyi fikk Nobels fredspris i 1991 for den ikke-voldelige kampen for demokrati og menneskerettigheter i Myanmar. Men opposisjonslederen fikk ikke holdt nobeltalen før i 2012, da hun besøkte Norge etter å ha sluppet ut av husarresten for siste gang. I talen fremholdt Aung San Suu Kyi hvilke vyer hun hadde for sitt politiske lederskap:

«Vårt endelige mål bør være å skape en verden uten fordrevne, hjemløse og mennesker uten håp, en verden hvor alle verdenshjørner er tilfluktssteder hvor innbyggerne har frihet og mulighet til å leve i fred. Hver tanke, hvert ord og hver handling som bidrar til det positive og det gode er et bidrag til fred. Hver og en av oss er i stand til å yte et slikt bidrag. La oss rekke hverandre hendene i et forsøk på å skape en fredelig verden hvor vi kan sove trygt og våkne opp lykkelige.»

Svak ledelse

Fem år senere er Aung San Suu Kyi Myanmars de facto president, og møter sterkt økende kritikk for svak ledelse.

– Vi kan ikke forvente at hun skal ha endret hele landet på ett og et halvt år, men vi forventer en sterk tilnærming til menneskerettighetene, sier poeten, legen og menneskerettighetsforkjemperen Ma Thida til den singaporske avisen Today.

Ma Thida, som selv har sittet i generalenes fengsler i seks år, kritiserer kvinnen hun en gang kalte «søster» for å ignorere den statlige volden mot rohingyaene. Ma Thida har fått en rekke menneskerettighetspriser, blant annet fra Den norske Forfatterforening.

Bare verre

Da Aung San Suu Kyis parti NLD vant valget i Myanmar i 2015, lovte hun at hennes nye regjering skulle føre en forsoningspolitikk mellom de mange minoritetene i landet, etter 60 år under juntaens jernhånd.

Men etter regjeringsskiftet i slutten av mars i fjor, har forholdene forverret seg betraktelig for den muslimske rohingya-minoriteten. Organisasjoner som Amnesty og Human Rights Service har kritisert Myanmars mektigste politiker for ikke å få satt en stopper for overgrepene.

Savner lederskap

– Jeg savner et sterkt politisk lederskap, hvor Aung San Suu Kyi tegner opp konkrete forslag til løsninger, sier Audun Aagre, leder i Burmakomiteen, til Vårt Land.

Han har særlig én løsning i tankene:

– Aung San Suu Kyis parti, NLD, har flertall i parlamentet, og kan få endret loven som hindrer rohingyaene å bli anerkjent som statsborgere i landet. Handling er viktigere enn ord, og dersom regjeringen følger opp anbefalingene fra Rakhine-kommisjonene er regjeringens lave profil en fornuftig strategi, sier Aagre og legger til:

– Å verken handle eller snakke er en politisk fallitt som etterlater et farlig politisk rom til militæret.

Annans rapport

Myanmar bør la rohingyaer bevege seg fritt og gi dem statsborgerskap for at ikke ekstremisme skal bre om seg i landet. Det mener en kommisjon ledet av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, som i august offentliggjorde en rapport om situasjonen for den forfulgte, muslimske minoriteten.

Over 120.000 mennesker lever nå i usle kår i bevoktede leire der det trengs tillatelse for å reise seg ut og inn, en ordning som kommisjonen advarer sterkt imot.

LES MER Drar løgnkortet

Generalmakt

Audun Aagre forstår fullt ut at presset mot Aung San Suu Kyi øker i utlandet. Han forstår at flere etterlyser en modigere og tydeligere statssjef, som viser vilje til å etterleve de mange lovnadene hun har framført før hun ble regjeringssjef og de facto president i Myanmar:

– Men, vi må huske at grunnloven sikrer militæret full autonomi innen sikkerhetspolitikken, inkludert Rakhine-staten,området rohingyane bor i. Regjeringen Aung San Suu Kyi leder har ingenting de skulle sagt. Så det er generalene som har utvilsomt ansvaret for overgrepene som sikkerhetsstyrkene utfører i Rakhine. Men regjeringens har ansvar å finne en politisk løsning.