Nyheter

– Arbeidsgiver har siste ordet i reservasjonssaker

Det er arbeidsgiver som må ha siste ordet når en arbeidstaker ber om å få slippe arbeidsoppgaver på grunn av overbevisning, mener Samvittighetsutvalget.

– Dette må løses lokalt og pragmatisk. Vi legger opp til at det er noe som skal løses på arbeidsplassen, og når man ikke har en lovfestet rett til reservasjon, så er det arbeidsgiver som har siste ordet, sier leder av utvalget, Bjørn Kåre Myskja.

Tirsdag la utvalget fram sin rapport der de anbefaler at arbeidsgivere bør gi reservasjonsmulighet til en arbeidstaker med dype samvittighetsgrunner.

I rapporten har de drøftet en rekke situasjoner og arbeidsoppgaver der det kan tenkes at arbeidstakere kan ha samvittighetsgrunner for å si nei til.

• Sykepleier som ber Fadervår med pasientene

• Sosial kontakt med det motsatte kjønn

• Deltakelse i bursdagsfeiring

• Håndtering og salg av svinekjøtt og alkohol

LES MER: Råder Nav til å ta hensyn til tro

– Ta trossamfunnene med på råd

Utvalget ser for seg at reservasjonsspørsmålet løses på lavest mulig nivå i en organisasjon, men at man om nødvendig henter inn hjelp fra partene i arbeidslivet.

– Det vil være til god hjelp om arbeidsgiverne har gjort en forhåndsvurdering av hvilke samvittighetskonflikter som er aktuelle. I en slik kartlegging vil tros- og livssynssamfunn være vesentlige samarbeidspartnere, sier han.

Dersom arbeidsgiver sier nei til reservasjon, tror utvalget at en god og respektfull prosess fram mot avvisningen kan gjøre en avslutning av arbeidsforholdet mindre konfliktfylt.

– Det kan også tenkes at arbeidstakeren kan endre sitt syn gjennom prosessen eller at man finner et kompromiss, sier Myskja.

LES MER: Sier nei til mer reservasjon

Anbefaler kun en ny lov-rettighet

Den eneste nye lovfestede reservasjonsretten utvalget anbefaler, er retten til å si nei til å bidra til aktiv dødshjelp, dersom dette skulle bli lovlig i Norge.

– Var det andre rettigheter dere vurderte å anbefale ble lovfestet?

– Vi falt raskt ned på død og liv og var skeptiske til en rettsliggjøring av andre ting. Det er et lite fleksibelt virkemiddel, og er mer konfliktskapende enn dempende.

Utvalget vurderte også om det i Norges internasjonale forpliktelser ligger føringer som vi må rette oss etter.

– Vil religionsfriheten gjøre at en lærer som ikke er kristen kunne si nei til å følge elevene til skolegudstjeneste? spør Myskja.

Utvalget konkluderte med at det ikke finnes slike føringer i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

– Men dette kan endre seg over tid, siden menneskerettighetsdomstolen er dynamisk. Skulle det komme nye dommer, er Norge forpliktet til å følge dem, sier Myskja.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter