Åpner for bønn på jobb

– Jeg tror det er vanskeligere for kristne å snakke om religionen sin på arbeidsplassen, sier Mette Andersson, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Flere arbeidsgivere legger til rette for bønn på arbeidsplassen ved å innrede bønnerom. Likestillings- og diskrimineringsombudet anbefaler dette, fordi det ofte kan «ha en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet», skriver de på sine nettsider.

Rommene brukes ofte mest av muslimske ansatte som ønsker å be i arbeidstiden, selv om de kan være ment for alle som trenger det. Posten Norges østlandsterminal har for eksempel hatt eget bønnerom for muslimer i flere år, og advokatfirmaet Wiersholm har innredet bønnerom i sine lokaler på Aker Brygge i Oslo.

LES KOMMENTAR: «Heller boms enn kristen»

Signaler om tro

I går skrev Vårt Land om at pinsevenner ikke ønsker å stå fram med sin kristne tro i forbindelse med jobbsøking, fordi de er redde for å ikke få jobb. Andersson skjønner hva de tenker på.

– Det er fordommer mot ulike religiøse grupper i samfunnet vårt, også mot kristne grupper, sier hun.

Andersson har forsket på samspillet mellom etnisitet, rase og religion. I studien «Whiteness, non-whiteness and ‘faith information control’» intervjuet hun og Anders Vassenden unge voksne på Grønland i Oslo. De fant at det kan være vanskeligere for mange etnisk norske kristne å presentere seg som religiøs fordi det ikke forventes at de er religiøse.

– Det er mye stigma knyttet til det å være personlig kristen. De kristne vi intervjuet tenkte mye på om de skulle avsløre troen sin i møte med andre eller ikke, mens for mange muslimer er det mye mer opplagt, sier Andersson.

Et typisk etnisk norsk utseende skjuler altså informasjon om tro, og kan til og med sende signaler om at en person er ikke-troende, mens det er motsatt for muslimer med innvandrerbakgrunn, ifølge studien.

LES MER: – Vi har aldri diskutert om kristne har det vanskelig på arbeidsmarkedet

Integreringsvilje

Religionssosiolog Lars Åsmund Laird Iversen tror det ville vært mye høyere terskel for en bedrift å innrede et kristent bønnerom enn et muslimsk bønnerom, med mindre de ville profilere seg som en kristen bedrift.

– Hvis en helt vanlig bedrift hadde laget et kristent bønnerom, tror jeg det ville skapt reaksjoner, sier Iversen, og mener det samme gjelder om en bedrift lagte muslimsk bønnerom, og ledelsen samtidig sa nei til andre grupper som ønsket liknende tilbud.

– Samtidig er dette helt religionsspesifikt: reglene for muslimsk bønn gjør det vanskeligere å gjennomføre kun hjemme. Slik er det ikke for kristen bønn, sier han.

På hovedkontoret til Norsk Luthersk Misjonssamband hadde de lenge et bønnerom for de ansatte, men dette var lite brukt.

– Nå har vi ikke lenger noe bønnerom, men de har bønnemøter, opplyser informasjonsleder Espen Ottesen. Han var ikke tilgjengelig for kommentar utover dette.

Religionssosiolog Iversen tror de fleste arbeidsgivere vil prøve å tilrettelegge for bønnerom ved behov, men at dette handler om en integreringsvilje, heller enn et ønske om flere religiøse på arbeidsplassen.

– Jeg tror mange vil vise at de ønsker mangfold. Det er nok ikke snakk om en desekularisering, sier Iversen.

Ser helheten. Da advokatfirmaet Wiersholm flyttet til nye lokaler på Aker Brygge i 2015, var det helt naturlig å lage et bønnerom, ifølge markeds- og kommunikasjonsdirektør Christine L. Lindberg.

– Vi har ansatte med mange forskjellige bakgrunner og religiøse oppfatninger på huset. Vårt mål er at alle våre medarbeidere skal ha en best mulig arbeidshverdag, sier hun.

Samarbeid. Advokatfirmaet samarbeider også med foreningen «Mino.Jur», for jurister med minoritetsbakgrunn. Ideen til bønnerommet var et innspill fra ledelsen, og ble godt tatt imot av alle på huset, ifølge Lindberg. Det er flest muslimer som benytter seg av bønnerommet, men alle ansatte er velkomne til å bruke rommet, ifølge Lindberg.

– Vi ser på mangfold som en styrke. Vi er et moderne selskap med lange tradisjoner, som er opptatt av å se helheten av de ­ansatte og tilpasse oss den ­enkeltes behov, også når det kommer til relgionstilknytning, sier hun