Nyheter

Aktivisme
 i Jesu navn

Kampen mot menneskehandel 
har blitt en kristen, sosialetisk fanesak. 
– Prisverdig, sier politiadvokat.

Det er stille før stormen i Gustavs gate 3 et par steinkast unna Bislett stadion. Knatrende taster sikrer siste finish på mer enn ett års intens planlegging av En Dag.

– Den er så enormt stor. Som et gigantisk rom, sier Børge Raknes og spenner ut håndflatene.

Den 29 år gamle arkitekten har tatt på seg ansvaret for å få 
Bislett stadion til å se bra ut på 
lørdag. Det skal føles intimt og nært, selv om det ikke blir kvartfullt engang. Alt som skal inn på stadion tegnes først på datamaskinene.

– Vi sikrer crowd-flow. Det er utrolig viktig at folk kommer seg fram, sier ingeniør Hans Petter Johannessen.

Troverdighet

Et sted mellom 2.000 og 3.000 mennesker er ventet til arrangementet En Dag på lørdag. 350 frivillige medarbeidere skal virkeliggjøre det tverrkirkelige initiativet. Målet er å bekjempe menneskehandel i Norge, og mer enn 30 kristne organisasjoner har gått inn som partnere.

– Dersom vår tro skal få maksimal troverdighet, må vi knytte den sammen med et budskap om at Gud bryr seg om de som har det verst i samfunnet, sier Kristoffer Stokke, styreleder i En Dag og grunnlegger av ungdomsbevegelsen Get Focused.

Han sier det har vært avgjørende å knytte det sosiale arbeidet sammen med kristen tro. Til Bislett kommer navn som Egil Svartdahl, Per Arne Dahl og lovsangsbandet Hillsong.

– Det er helt naturlig å be til Gud for landet vårt, synge sanger om Jesus og samtidig gjøre noe for de som er ofre for menneskehandel, sier Stokke.

– Hvordan har kampen mot menneskehandel blitt den store kristensaken?

– Jesus sier at det vi gjør mot en av samfunnets minste, gjør vi mot han. Kristendommen i sitt vesen er frigjørende fra synd, skyld og fangenskap.

Saken motiverer

– Mennesker må få det bedre av at vi samles på Bislett, sier Ole Thomas Talset, arrangementsansvarlig for En Dag.

Han skuer utover den massive, grønne matta på Bislett og trekker litt på smilebåndet.

– Her har vi mulighet for å vokse, for å si det sånn. Men det er en drøm å fylle Bislett stadion en gang.

26-åringen jobber til vanlig med lederutvikling, denne helgen dirigerer han 350 med
arbeidere som skal få alt til å gå på skinner.

– Hva sier du for å motivere?

– Saken i seg selv motiverer mest. Her er det ingen som tjener penger, vi gjør det frivillig og det er kulturen.

– Hvordan henger engasjementet sammen med troen din?

– Troen min må få en konsekvens for andre mennesker. Vi bruker tid og krefter på dette for at noen kan få det bedre.

Prisverdig

– At mange kristne organisasjoner går sammen om å sette dette temaet på dagsorden, er svært prisverdig, sier politiadvokat Rudolf Christoffersen.

Han har jaktet på menneskehandlere i mange år i Exit-gruppen i Hordaland politidistrikt. De har spesialisert seg på å 
etterforske menneskehandel, og Hordaland politidistrikt har ført flere slike saker for retten enn noen andre politidistrikt i Norge. Nå jobber Christoffersen for Eurojust i Nederland med 
alvorlig kriminalitet i Europa, som terrorisme, menneskehandel og narkotikakriminalitet.

Kampen mot moderne slaveri har de siste årene engasjert flere kristne menigheter og organisasjoner. For eksempel har pinsemenigheten Intro de siste fem årene arrangert Frihet som et 
engasjement i arbeidet mot kjøp og salg av mennesker.

– Hva gjør at så mange plutselig er opptatt av dette, Christoffersen?

– Stadig flere forstår at slaveriet er akkurat like levende i dag som det var for 200 år siden. Forskjellen er bare at i dag er slavene langt mindre verdt.

Oppvåkning

Men hvordan ble egentlig kampen mot menneskehandel den store kristensaken? Kristent, sosialetisk engasjement har dype røtter i Norge.

– En gammel venn fra Jesus-
vekkelsestiden på 70-tallet har sendt meg flere sms-er i sommer om dette arrangementet, sier Knut Grønvik, sokneprest i 
Lommedalen menighet.

Midt i hippiebevegelsens æra av seksuell frigjøring, utstrakte eksperimentering og motkultur oppsto det vi husker som 
Jesusvekkelsen.

«Musikken, klærne og det lange
håret fulgte med fra hippie
bevegelsen, men rusen og sexen
ble byttet ut med karismatisk 
begeistring for Jesus», skriver prest og forfatter Per Eriksen.

– Jesusvekkelsen var en oppvåkning blant unge mennesker
om at de ville følge Jesus så 
radikalt de kunne, gå ut til folk og fortelle dem om ham.

Grønvik og vennene utviklet en kultur der de gikk ut på gata både for å fortelle om Jesus og samtidig hjelpe folk.

– På 70-tallet hjalp vi enkeltmennesker i nød på gata, men dette kan være en parallell til 
engasjementet rundt En Dag, sier Grønvik.

Udiskutabel

Jesusvekkelsens sosialetiske engasjement resulterte i mange små kollektiver der de kristne hippiene hjalp mennesker gjennom å bo og leve sammen med dem.

– Jeg var engasjert i et gårdsbruk på Vestlandet som het Styve 
gard. Etter hvert tok Kirkens 
sosialtjeneste over, sier Knut Grønvik.

Flere andre kristne rehabiliteringsarbeid for stoffmisbrukere ble også startet.

– Dette handlet om direkte hjelp overfor personer som hadde
havnet i stoffmisbruk. En Dag ønsker i tillegg å påvirke samfunnet til å sette en stopper for dette problemet i sin helhet, sier han.

– Hvordan ble kampen mot menneskehandel den store kristensaken?

– Det er en sak som er ganske
 udiskutabel. Det er lett å få folk til å samle seg om dette, sier Grønvik.

Likhetstrekk

Pensjonert misjonsgeneral Anfin Jarle Skaaheim er enig med Grønvik i at menneskehandel er en sak det er lett å engasjere seg i.

– Det er veldig enkelt å være enig om at noe må gjøres, at dette er galt og krenker mennesker.

Skaaheim ser mange likhetstrekk mellom den sosialetiske vekkelsen på 70-tallet og initiativet En Dag.

– Det var unge mennesker som ropte høyt om at vi måtte ta på alvor samfunnsutfordringene, sier han.

Den tidligere generalsekretæren i Normisjon påpeker at svært mange av de sosialetiske og diakonale engasjementene ofte kommer fra de lavkirkelige miljøene.

– Årsaken er at det forkynnes omvendelse og nytt liv, og det nye livet må få konsekvenser. Appellen ligger i et oppgjør med synd, etterfølgelse av Jesus og det personlige standpunkt.

Han mener det er lett å glemme at de fleste diakonale institusjoner i Norge ble startet av vekkelsesbevegelser som for eksempel Indremisjonen.

– Lovisenberg, Diakonhjemmet, Hjem for døve, Menighetssøsterhjemmet, Hjemmesykepleien og Kirkens Bymisjon, som i sin tid het Oslo Indremisjon. Slik kunne jeg fortsatt å ramse opp.

Millioner av slaver

– Det er en ære å bli nevnt i samme åndedrag som vekkelsene som skjedde
 på 70-tallet, sier styreleder Kristoffer Stokke.

Han mener samfunnet må 
påvirkes på en rekke områder for å bekjempe moderne slaveri.

– Blant annet gjennom å bygge og støtte institusjoner som representerer at Gud bryr seg om de svakeste, sier Stokke.

Global Slavery Index anslår at det finnes 35,8 millioner mennesker på verdensbasis som holdes som slaver. Mange av disse oppholder seg og jobber i Norge i dag.

– Når mennesker får høre om slike problemer, spesielt vi som kristne, så ønsker vi å gjøre noe, sier Hanne Kristin Mythe, daglig leder i The A21 Campaign 
Norge.

En Dag samarbeider med A21 og Hope For Justice for å hjelpe organisasjonene til å starte arbeid i Norge. Siden oppstarten i 2007 har Hope For Justice i Storbritannia reddet flere hundre mennesker ut av slaveri.

A21 ble startet i Hellas i 2008 og har hjulpet mer enn 400 ofre for menneskehandel og bidratt til domfellelse av 48 bakmenn.

– Det å se at kirkene står sammen for ett felles mål, å avskaffe menneskehandel, tror jeg kan skape forandring i Norge. Vi må endre holdningene hos de unge, slik at de ikke blir passive, sier Mythe.

Hun mener kristen tro og 
sosialetisk engasjement hører tett sammen.

– Gud er helt sentral og vi klarer ikke å stoppe menneskehandel uten Gud. Vi er Jesu hender og føtter, og er kalt til å hjelpe folk.

Menneskeverd

Stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, har lenge forsøkt å løfte saken om menneskehandel politisk. Det har ikke bare vært lett.

– Det har i flere år vært både utfordrende og krevende. Men nå opplever jeg at det er et skifte og at flere, også mediene, har fått øynene opp, sier Ropstad.

– Hvorfor er dette blitt en av de store sakene som engasjerer kristne?

– Fordi det går til kjernen av menneskeverdet. Mennesker blir behandlet som slaver både i Norge 
og i andre land. Mange har fått øynene opp for nettopp det.

– Hvordan kan det hjelpe ofre for menneskehandel at kristne samles til bønn og lovsang på Bislett?

– Når flere blir oppmerksomme på problemstillingen, kan flere også være med på å avsløre menneskehandel. En 
bevisstgjøring fører til at flere kan gjøre en forskjell.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Utrette noe

I Gustavs gate 3 har informasjonsansvarlig Myrth Helen Andresen akkurat bestemt at de skal trykke opp noen tusen til med flyers til frihetsmarkeringen i Karl Johan.

– Utfordringen er å få folk til å ta turen til Oslo. Jeg er spent på å se hvor mange som kommer seg nedover fra der jeg bor i Trondheim.

– Hvorfor gjør du dette?

– Tematikken er motivasjonen. Det var ikke noe spørsmål om jeg skulle engasjere meg, men i hva. Dette er spennende
og viktig arbeid, og jeg kan 
faktisk utrette noe, sier Andresen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter